Boligsosialt arbeid

Med framskaffelse siktes det til alt fra nybygging og utbreding av kommunal boligmasse til bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Med bistand til å mestre bo- og livssituasjon menes det veiledning, opplæring og bistand til å utføre praktiske gjøremål  overholde  økonomiske forpliktelser samt plikter knyttet opp mot boforholdet og til naboer. Mange trenger også bistand til å ta være på helsa og nyttiggjøre seg andre tiltak og tjenester som kan forebygge isolasjon og bidra til en meningsfull tilværelse.

Hvorfor er dette et viktig område?

Bolig er en grunnpilar for et verdig liv og deltakelse i samfunnet. En god, trygg og varig bolig er viktig for å ivareta privatliv, sosiale relasjoner og for å ta  utdanning ellert jobbe. For å lykkes i arbeidet med å bekjempe bostedsløshet og gi brukerne et verdig liv er tilpassede tjenester og bolig sentralt.

Hvilke erfaringer har vi som tilsier at boligsosialt arbeid er viktig?

Det er behov for et mangfold av bolig- og tjenesteløsninger ved bosetting av bostedsløse. Fortsatt utvikling av bolig- og tjenestemodeller er også viktig.

Gjennom prosjekter opprettet i forbindelse med Prosjekt bostedløse, den nasjonale strategien På vei til egen bolig (2005-2007) og Opptrappingsplan for psykisk helse (1999-2008) har en høstet verdifulle erfaringer og forskningsbasert kunnskap om velfungerende bolig- og tjenestemodeller.

I evaluering av prosjekt bostedsløse (Dyb 2005) ble det tydelig at en bolig bør være et selvstendig mål for bistand og ikke noe brukeren skal måtte gjøre seg fortjent til gjennom for eksempel rusfrihet. I dette arbeidet ble det også tydelig at selvstendige boliger fungerer langt bedre enn bokollektiv.

Brukernes behov for og ønske om trygge og gode boforhold behandles bl.a i På randen av å bo (Taksdal m fl 2006). Der vises det også til at brukerne aktivt må trekkes inn i avgjørelsen om bosted og at asymmetrien i forholdet mellom tjenesteutøver og -mottaker bør søkes balansert.

Behovet for trygghet, faste tjenesteytere og meningsfulle aktiviteter er elementer som vektlegges av brukerne i Bo og tjenestebehov hos personer med psykiske lidelser (Fafo 2006).

Gode boliger i ikke-belastede bomiljøer og bolig som rammebetingelse og forutsetning for et godt tjenestetilbud, understrekes (Fafo 2007). Boliger og tjenester må ses i sammenheng. I Fafo-rapporten er majoriteten av brukere misfornøyde med boligene og bomiljøene og flere ønsker å flytte til noe bedre. Rapporten slår samtidig fast at oppfølgingstjenesten uten tvil har bidratt til en mer stabil bosituasjon.

Hva handler boligsosialt arbeid om?

1. Boligframskaffelse

Boligsosialt arbeid er sektorovergripende og må være en helhetlig innsats i kommunen.

I sosialtjenesteloven (sotjl) § 3-4 står det at sosialtjenesten skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette betyr at kommunen blat annet kan:

• Tildele kommunalt disponerte boliger
• Tildele lån og tilskudd til kjøp av bolig
• Formidle kontakt mellom privat utleier og boligsøker.

Kommunen bør ha oversikt over boligmarkedet da det kommunale og private boligutbudet i kommunen er avgjørende for det boligsosiale arbeidet. Det fins flere virkemidler som kan brukes for å påvirke boligmarkedet og forebygge bostedsløshet.

Av økonomiske virkemidler kan følgende nevnes:

• Bostøtteordninger
• Overdragelse av bostøtte til kommunal myndighet
• Kommunal garanti eller lån til depositum
• Økonomisk sosialhjelp til dekning av boutgifter
• Samtykke til forvaltning/tvungen forvaltning
• Refinansiering av privat boliggjeld
• Endrede betalingsvilkår ved inngåelse av nye låneavtaler
• Startlån

Kommunen skal også tilby økonomisk rådgivning ved behov.

Boligsøkere har ingen rett til å kreve bolig fra kommunen, men innbyggere med akutt behov for bolig har krav på midlertidig husvære i en nødsituasjon (sotjl § 4-5).

2. Tjenester

Innbyggere som ikke kan dra omsorg for seg selv har krav på hjelp. Kommunen skal tilby praktisk bistand og opplæring til dem som har et særlig hjelpebehov pga sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker (STJL § 4-2). Dette gir innbyggere med behov rett til hjelp til praktiske gjøremål i hjemmet som eksempel matlaging, vask av leilighet og personlig hygiene.

Sosialtjenesten har også en veiledningsplikt for å forebygge og løse sosiale problemer (sotjl § 4-1). Det kan være veiledning for bedre å disponere inntekt, sider ved boforholdet eller knyttet til sosiale relasjoner.

Mange tidligere bostedsløse forteller om ensomhet og isolasjon. Kommunen bør i så tilfelle vurdere bistand til en meningsfull fritid som for eksempel støttekontakt (sotjl § 4-2 c) eller kontakt med NAV.

Bostedsløse og tidligere bostedsløse har ofte en lang historie med rus og psykiske problemer. Mange har hatt en tilnærmet like lang historie i hjelpeapparatet. Det er en svak gruppe og det er derfor særdeles viktig at brukernes rettsikkerhet styrkes ved at det fattes vedtak om tildeling av bolig og tjenester. Brukermedvirkning må sikres på individnivå og systemnivå i kommunen, gjennom å styrke brukerorganisasjonene og informere om retten til Individuell plan.

Det må også utvikles strategier for å fange opp personer i posisjoner på boligmarkedet som innebære en risiko for bostedløshet. Feks bør det foreligge rutiner for overgang mellom ulike typer institusjoner og kommune. Forebygging krever samtidig satsing på tilgjengelige boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Boligene bør ha god standard, egnet utforming og hensiktsmessig beliggenhet/bomiljø.

Viktige samarbeidsinstanser

Et vellykket boligsosialt arbeid krever en helhetlig tilnærming på tvers av organisatoriske grenser og forvaltningsnivå. Alt fra instanser som ivaretar kommunenes innsats for å framskaffe boliger til de som bidrar til at den enkeltes muligheter til å etablere seg og mestre en bo- og livssituasjon (Rundskriv U-0/2002). Det siktes her til både kommunale og statlige instanser som helseforetak og kriminalomsorg, men også frivillige organisasjoner og private aktører.