Lov om sosiale tjenester i NAV § 18 

• Den som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad.
• Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende økonomisk selvhjulpen.
• Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået.

Økonomisk stønad (sosialhjelp) etter loven skal sikre at alle har tilstrekkelige midler til livsopphold, stønaden skal utgjøre et nedre økonomisk sikkerhetsnett. Lov om sosiale tjenester i NAV § 18 er en klar rettighetsbestemmelse; de som fyller vilkårene for stønad etter loven, har krav på økonomisk stønad. Årsaken til hjelpebehovet er uten betydning for retten til stønad, men kan få betydning for utmålingen.

Sosialhjelp skal være en subsidiær ytelse. Dette innebærer at den enkelte først må utnytte alle andre muligheter før sosialhjelp ytes, for eksempel gjennom arbeid, trygd, arv eller bankinnskudd.

Sosialtjenesten kan også kreve at søker selger eiendeler av en viss verdi dersom disse ikke er nødvendige for søkerens livsopphold. Rundskriv 1-34/2001 nevner som eksempel hytte, bil, båt, campingvogn eller motorsykkel. En eventuell gevinst ved salg må avveies mot det tap salget er for søker og dennes husstand.

Et særlig spørsmål i denne sammenheng, er samboeres forsørgelsesplikt overfor hverandre og utmåling av sosialhjelp til samboere. Dette er nærmere regulert i rundskriv.

Skjønnsmessig ytelse

Økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV er en skjønnsmessig ytelse, og loven har ingen bestemmelser om stønadsnivået. Alle søkere har krav på en individuell vurdering av sitt behov for hjelp.

Hvem har rett til økonomisk stønad (sosialhjelp)?

Lov om sosiale tjenester i NAV § 2 sier at lovens bestemmelser om tjenester gjelder for alle som oppholder seg i riket. I bestemmelsen er det gitt adgang til å gi forskrifter som regulerer begrensninger i lovens anvendelse på personer som ikke er norske statsborgere eller som ikke har bopel i riket.

I forskrift av 04.12.1992 nr. 915 kap. 2 er det gitt bestemmelser om utenlandske statsborgeres rett til sosialhjelp. I forskriftens § 1-1 fastslås det at retten til økonomisk sosialhjelp er begrenset til personer som har lovlig opphold i riket.

Begrensningene i forskriften § 1-1 gjelder rett til økonomisk stønad. Personer uten lovlig oppholdsgrunnlag vil imidlertid kunne ha rett til andre tjenester, herunder mest praktisk med rett til midlertidig botilbud etter § 27.

Turister/personer som oppholder seg kort i landet er i prinsippet omfattet av lov om sosiale tjenester i NAV men deres rett til hjelp er begrenset, jf forskrift av 04.12.1992 § 1-3. Utenlandske turister skal i utgangspunktet henvende seg til sitt lands ambassade dersom de trenger hjelp. Det kan likevel tenkes situasjoner der sosialtjenesten må yte stønad til helt nødvendige utgifter fram til vedkommende kan forlate landet.

Oppholdskommunens ansvar

Etter lov om sosiale tjenester i NAV § 3 skal kommunen som hovedregel yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen. Det vil si den kommunen hvor vedkommende til enhver tid oppholder seg, enten vedkommende bor der eller oppholder seg der rent midlertidig, jf rundskriv I-1/93 Lov om sosiale tjenester punkt 10.1.1. 

Utmåling av økonomisk stønad (sosialhjelp)

Etter lov om sosiale tjenester i NAV § 18 tredje ledd, kan det gis veiledende retningslinjer om stønadsnivået. Slike retningslinjer ble første gang gitt i rundskriv A-1/05 og senest oppjustert i rundskriv A-16/2006.

Rundskrivene påpeker at sosialtjenesten har både rett og plikt til å utvise skjønn når den vurderer om det skal ytes stønad, og ved utmålingen av stønaden. Satsene i de veiledende retningslinjene må derfor betraktes som et veiledende utgangspunkt for det skjønn som skal utøves.

Hva kan man få støtte til?

Begrepet ”livsopphold” er nærmere definert i rundskriv 1-34/2001. Kjerneområdet i begrepet er blant annet mat og drikke, klær og sko, husholdnings- og hygieneartikler, TV-lisens, fritidsaktiviteter, reiseutgifter, boutgifter, strøm og oppvarming, forsikring, innbo og utstyr.

Støtte til barnefamilier

I rundskrivets kapittel 5.1.4.5.4 er barnefamilier som mottar sosialhjelp spesielt omtalt. Det sies der at barnefamilier kan ha særlige behov, da hensynet til at barna skal ha en så normal oppvekst som mulig må tillegges vekt.

Vanskelige økonomiske forhold preger barnas oppvekstsvilkår, og det kan være godt forebyggende arbeid for barn og sørge for at disse familiene er i stand til å gi barna tryggere materielle kår.

En barnefamilies utgifter vil variere blant annet med bosted, antall barn, barnas alder, helse og andre forhold. Barn bør få mulighet til å delta i de aktiviteter som er vanlige for jevnaldrende barn på stedet de bor.

Ved utmåling av stønad til familier med mange barn, vil det være naturlig å se hen til de faktiske stordriftsfordelene disse faktisk har for de utgiftstypene som er omfattet av retningslinjene, for eksempel arv av klær og sko.

Det er likevel et viktig å ta hensyn at det å bo i hushold med mange barn gir økt risiko for fattigdom, og sosialtjenestens støtteordninger må i tilstrekkelig grad ta hensyn til at det er mange barn i husholdet. Sosialtjenesten skal foreta en konkret og individuell vurdering av familiens økonomiske situasjon.

Etter lov om sosiale tjenester i NAV § 19 kan sosialtjenesten ”i særlige tilfeller, selv om ikke vilkårene i § 18 er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon. ”

Lov om sosiale tjenester i NAV § 19 skal fange opp ulike behov for hjelp som ikke dekkes gjennom stønad til livsopphold etter § 18. Bestemmelsen skal bidra til å øke muligheten for å realisere lovens målsetting om at alle skal være i stand til å sørge for seg selv.

Selv om hjelp etter § 19 ikke er en pliktmessig ytelse, kan det i konkrete tilfeller være åpenbart urimelig å ikke yte hjelp. Ved vurderinger etter denne bestemmelsen kan sosialtjenesten legge mindre vekt på de økonomiske fordelene og mer på andre hensyn, for eksempel hensynet til barn.

Bestemmelsen kan være hjemmel for å yte stønad til ferie- og fritidsaktiviteter for barn, som ferieleir, besøk hos besteforeldre og lignende, jf. rundskrivet punkt 5.2.2.

Nødhjelp

Begrepet nødhjelp brukes ofte når den økonomiske hjelpen ytes i en krisesituasjon og støtten begrenses til de aller mest nødvendige livsoppholdsutgiftene. Alminnelige nødrettsbetraktninger tilsier at en person kan ha krav på hjelp til dekning av utgifter i helt spesielle, akutte situasjoner. Det vil her være snakk om begrenset hjelp, f eks som følge av at personen er borte fra hjemstedet og ikke kan nyttiggjøre seg de mulighetene han ellers har, eller står totalt ubemidlet kort tid før lønning eller utbetalinger av trygdeytelser.

Retten til nødhjelp er uavhengig av årsaken til behovet, det er den faktiske situasjonen på søknadstidspunktet som skal vurderes.

Søknader i forbindelse med akutte situasjoner kan ikke avslås eller nektes behandlet med den begrunnelse at søkeren for eksempel kan henvende seg til veldedighetstilbud eller lignende, jf rundskriv 1-34/2001.

En søknad om akutt hjelp må vurderes raskt, ofte samme dag som den er mottatt. Dette innebærer at sosialtjenesten ikke alltid kan bruke mye tid på å undersøke saken like grundig som ved ordinære søknader.

Lovens anvendelse overfor innsatte i kriminalomsorgen

Under soning er det normalt sørget for innsattes underhold. Har den innsatte et udekket behov til livsopphold som vedkommende rent faktisk ikke får dekket på annen måte, plikter sosialtjenesten å realitetsbehandle søknaden på vanlig måte etter lov om sosiale tjenester i NAV §§ 18 og 19.

Personer som har rømt fra soning eller varetekt har ikke krav på økonomisk stønad til livsopphold. Ved å gi stønad i slike tilfeller vil sosialtjenesten være med på å gjøre unndragelse av straff og straffeforfølgning mulig, jf rundskriv 1-34/2001 pkt 5.1.3.4.

Det er den innsattes siste bostedskommune, eventuelt siste frivillige oppholdskommune på arrestasjonstidspunktet, som vil være ansvarlig for å yte hjelp etter lov om sosiale tjenester i NAV både under fengselsoppholdet og i forbindelse med løslatelsen, jf lov om sosiale tjenester i NAV § 3 .

Rundskriv I-11/2000 Kriminalomsorgens og sosialtjenestens ansvar for sosiale tjenester og økonomisk stønad til innsatte i fengselsvesenets anstalter mv regulerer ansvarsfordelingen nærmere.