– Satsene for økonomisk sosialhjelp bør økes

De siste dagene har Arbeids- og velferdsdirektoratets Årsrapportering 2010 – Fattigdom i Norge fått mye oppmerksomhet i mediene. I går skrev nrk.no at NAV har bedt regjeringen om å øke satsene for økonomisk sosialhjelp, og saken er fulgt opp av både Aftenposten, Dagbladet og Dagsavisen. Meningene er delte. På lederplass gir Dagbladet uttrykk for at dette er fornuftig, mens Dagsavisen har intervjuet blant andre lederen for Gjeldsoffer-Alliansen, Bengt Scheldt, som har lite til overs for NAVs anbefaling. Han mener at det vil virke passiviserende og at ikke vil føre til færre sosialhjelpsmottakere. Også arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er skeptisk, ifølge Dagsavisen. Lederen for Fattignorge derimot, Georg Rønning, er enig med NAV.

Ett av flere tiltak

Ellen Elster arbeider i Seksjon for sosiale tjenester og har vært involvert i rapporten og anbefalingene som gis. Hun mener medieoppslagene gir et unyansert bilde av det NAV mener må gjøres for å bekjempe barnefattigdom.

– Økte sosialhjelpsatser er bare ett av flere tiltak. Mottakere av sosialhjelp har ofte andre problemer enn økonomi, og disse problemene må selvsagt ses i sammenheng og tas fatt i som en helhet. Derfor foreslår vi også andre innsatsområder som vi mener vil bidra til å redusere fattigdom, blant annet tiltak for å få ungdom til å gjennomføre videregående opplæring, økonomisk rådgivning og økt innsats overfor ungdom i risikosonen.

Hun deler ikke bekymringen om at økte satser vil føre til passivitet.
– Tvert imot er vi bekymret for at det å leve på sosialhjelp over lengre tid, bidrar til at man blir passiv.

Må ta hensyn til barna

Sosialhjelpssatsene blir justert hvert år, men økningen står ikke i forhold til den generelle velferdsveksten, forteller Elster.

– Justeringen tar hensyn til antatt prisvekst, men tar på ingen måte høyde for at vi har hatt en formidabel velstandsvekst de siste årene. Når det er sagt, vil jeg understreke at satsene for økonomisk sosialhjelp er veiledende. Det skal gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle, og det er brukerens behov som skal ligge til grunn.

Anbefalingene i NAVs rapport tar i stor grad hensyn til barna som vokser opp i familier som lever på økonomisk sosialhjelp.

– Barna har ingen påvirkning på sin livssituasjon. De bærer omkostningene, for eksempel ved at de ikke kan delta på de samme fritidsaktivitetene som de andre barna i klassen. Og når vi vet at det å leve på sosialstønad går i arv, er det om å gjøre å snu utviklingen og gi barna bedre vilkår.  

Fakta:

I løpet av 2010

• mottok 119 400 personer økonomisk sosialhjelp
• mottok omkring 40 prosent sosialhjelp i mer enn 6 måneder
• mottok 12 prosent økonomisk sosialhjelp i mer enn ett år
• bodde 73 000 barn i en husholdning med vedvarende lavinntekt, hvis man følger EUs lavinntekstdefinisjon
• var 31 prosent av mottakerne innvandrere
• har andelen unge mottakere økt (siden 2008)