Flest russere bor i Finnmark

Det viser statistikk fra Statistisk sentralbyrå, som har innlemmet russerne blant 18 store innvandrergrupper de ser nærmere på i en rapport. Norut har også nylig kommet med et notat som ser spesielt på fordelingen av den russiske innvandrerbefolkningen til Finnmark.

Russland befinner seg på 13. plass på listen over de 20 land hvor det innvandrer flest fra til Norge. Innvandrere i denne statistikken omfatter både førstegenerasjons innvandrere og deres barn, født i Norge.

Mange førstegenerasjons innvandrere

Når det gjelder de siste års innvandring, ser vi imidlertid at russere har innvandret hyppig til Norge: i statistikken over førstegenerasjons innvandrere som har bodd mindre enn 5 år i Norge, befinner Russland seg på 3. plass. Ved inngangen til 2006 hadde to av tre russere vært i Norge i mindre enn fem år, og ni av ti russere har mindre enn ti års botid i Norge.

Ved inngangen til 2006 talte innvandrerbefolkningen fra Russland 10 350 personer, de fleste av disse var førstegenerasjonsinnvandrere. Blant disse er 22 % norske statsborgere. En tredel av innvandrerne fra Russland har flyktningbakgrunn. UDI anslår at 90 % av søkerne om flyktningstatus med russisk statsborgerskap kommer fra Tsjetsjenia. Det er få etterkommere med russisk opphav, dvs. to russiske foreldre, bare 540 personer.

Russere og bosted

Russere bor mer spredt i landet enn andre innvandrergrupper, men det er i Finnmark de utgjør den største delen av fylkets befolkning: 1,5 % av befolkningen i yrkesaktiv alder i Finnmark har russisk innvandrerbakgrunn, mot bare 0,3 % på landsbasis. Av kvinnene i Finnmark har 2,7 % i yrkesaktiv alder russisk innvandrerbakgrunn. Tatt i betraktning Finnmarks lave befolkningstall er Finnmark det fylket som har opplevd størst prosentvis russisk innvandring. Ifølge tall fra 1. januar 2007 var det registrert 684 russiske førstegenerasjonsinnvandrere i Finnmark i arbeidsfør alder, i tillegg til 186 personer utenfor arbeidsfør alder.

Russerne er snart den største innvandrergruppen i Finnmark, og størst blant kvinnelige innvandrere. Den største innvandrergruppen er finlendere, men mens denne gruppen har sunket siden 2000, er antallet russere blitt nesten fordoblet.

De fem norske kommunene med størst befolkningstetthet av russere med innvandrerbakgrunn var i 2005 Båtsfjord (2,8 %), Sør-Varanger (2,7 %), Folldal (2,4 %), Tana (2,0 %) og Vardø (2,0 %). Når det gjelder absolutte tall bodde flest russere i Oslo kommune (1 300), Bergen (394), Tromsø (362), Trondheim (360) og Stavanger (289). Tall fra 1.1. 2006 viste at de russiske kvinnene utgjorde 4 % av den kvinnelige befolkningen i Sør-Varanger, og i Båtsfjord 3,8 %. Tilsvarende tall for menn var hhv. 1,4 % og 2,1 %. I 2007 var tall for russiske kvinner i yrkesaktiv alder i Sør-Varanger på 5,7 %, og 5,8 % for Båtsfjord. For russere samlet var tilsvarende tall på hhv. 3,5 % og 3,7 %, og Sør-Varanger og Båtsfjord toppet også i 2007 listen over kommuner med størst befolkningstetthet av russere. Dette er dessuten de to kommunene med høyest andel innvandrere i arbeidslivet, og nesten en tredel av de sysselsatte russerne i Finnmark arbeider i Sør-Varanger.

Kvinner overrepresentert

Blant russerne er det flere kvinner enn menn som innvandrer til Norge: 100 kvinner per 51 menn. Generelt blant innvandrerkvinner gjelder at de stort sett innvandrer som følge av familiegjenforening eller i forbindelse med studier og arbeid. Det er først og fremst menn som innvandrer med status som flyktninger.

Når det gjelder innvandrerkvinner fra ikke-vestlige land som kommer til Norge som følge av familiegjenforening, er hovedregelen at de gifter seg innen sin etniske gruppe. Blant thailandske, filippinske og russiske kvinner viser imidlertid statistikken at ni av ti kvinner som kommer til Norge som følge av familiegjenforening, gifter seg med menn uten innvandrerbakgrunn, først og fremst av norsk etnisk opprinnelse.

Kvinner er overrepresentert generelt blant innvandrere som kommer til Norge for å studere – 58 %. Hva gjelder arbeidsinnvandring er imidlertid kvinner sterkt underrepresentert – bare en av fire arbeidsinnvandrere til Norge i perioden 1999-2006 var kvinner. Her går imidlertid russiske kvinner på tvers av den generelle statistikken: Russiske kvinner er i større grad sysselsatt enn mennene – i Finnmark var 83 % av de sysselsatte russerne i 2006 kvinner. Noe av forklaringen til dette er at mange kvinner fra Russland innvandrer som følge av ekteskap med menn uten innvandrerbakgrunn, og blant disse er utdanningsnivået generelt høyt slik at de raskt går ut i jobb, mens mennene fra Russland først og fremst er flyktninger fra Tsjetsjenia, og blant flyktninger er sysselsettingen generelt lav.

Russiske innvandrere på det norske arbeidsmarkedet

Arbeidsmarkedet i Norge generelt er for tiden svært godt, noe som også gir seg utslag i forhold til arbeidsledigheten blant innvandrere, som er i kraftig tilbakegang. Arbeidsledighetsnivået er nå det lavest registrerte siden 1988, og har falt fra 8,3 % i 4. kvartal 2005. En ser at sannsynligheten for å være i lønnet arbeid henger sammen med lengde på botiden i Norge: Dess lengre botid, jo større sjanse for å være i jobb. Blant russere med under 4 års botid var bare 35 % sysselsatt pr. 4. kvartal 2005, mens sysselsettingsgraden steg til 62 % blant de med botid mellom 4 og 6 år, og til 66 % blant de med over 6 års botid. Sysselsettingsgraden i befolkningen i alt var på samme tidspunkt på 69 %.

Tall fra fjerde kvartal 2006 viser at andelen registrerte arbeidsledige førstegenerasjonsinnvandrere fra Russland var på 12,3 %, noe som var fire ganger høyere enn i befolkningen generelt. Noe av forklaringen på dette er den store andelen tsjetsjenske flyktninger og at sysselsettingsprosenten generelt er lavere blant flyktninggruppene.

I 4. kvartal 2006 viser tall fra den kvartalsvise arbeidslivsundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå at yrkesdeltakelsen i Finnmark, målt i andel yrkesaktive i alderen 20-66 år, var på 76,4 %. I 2007 økte den ytterligere og passerte trolig 77 %. De over 500 russerne i arbeidslivet i Finnmark utgjør 21 % av de sysselsatte innvandrerne, og 1,5 % av alle sysselsatte i Finnmark.

Lite russisk arbeidsinnvandring/pendling

En annen gruppe utenlandske arbeidere på det norske arbeidsmarked som er verdt å se på, er arbeidstakere som pendler til Norge. De senere årene har antall sysselsatte på korttidsopphold økt kraftig, og her er det stort sett menn som pendler, i motsetning til blant russiske innvandrere ellers. Av lønnstakerne på korttidsopphold i Finnmark i 2006 var nesten 90 % menn. Denne gruppen har økt fra 961 personer 4. kvartal 2003 til 1749 personer på samme tidspunkt 2006. Bidraget til arbeidslivet fra sysselsatte på korttidsopphold er altså betydelig – denne gruppen utgjorde 5 % av de sysselsatte i 4. kvartal 2006, mot vel 2 % på landsbasis. Imidlertid utgjør russerne relativt få av de på korttidsopphold, men derimot en stor andel av de sysselsatte innvandrerne.

Arbeidsinnvandringen fra Russland til Norge er også forholdsvis beskjeden da regelverket er komplisert og saksbehandlingen kan ta lang tid. Russisk arbeidsinnvandring til Norge omfattes ikke av EØS-avtalen eller EFTA-konvensjonen, og for en russer finnes det i dag fire ordninger for arbeidsinnvandring; spesialistordningen, sesongarbeid, arbeid i fiskeindustrien og kulturutveksling. Antallet arbeidstillatelser for russere til Norge er likevel økende da arbeidsmarkedet etterspør arbeidskraft. Personer fra Nordvest-Russland er dessuten høyt ansett på markedet i Finnmark, blant annet fordi de i større grad enn andre innvandrergrupper og nordmenn sørfra takler klimaet, og dermed kan utgjøre en stabil arbeidskraft. Mens antallet årlige familieinnvandringstillatelser fra russiske statsborgere har gått ned fra 2003, er antallet arbeidstillatelser doblet fra 2004 til 2006.

Lavere lønn

Lønnsmessig henger innvandrere etter, og spesielt ikke-vestlige: disses lønninger tilsvarer kun 70 % av landsgjennomsnittet i utbetalt lønn. Blant vestlige innvandrere er ikke dette et utpreget mønster – danske og svenske arbeidsinnvandrere ligger omtrent på likt lønnsnivå med nordmenn, mens for eksempel innvandrere fra Storbritannia endog har ligget noen prosentpoeng over gjennomsnittlig norsk lønn.

Blant innvandrere av russisk opphav utgjør lønnen rundt 60 % av gjennomsnittlig norsk lønn. Men nok en gang avhenger dette av botid – man ser at ikke-vestlige innvandrere blir mer økonomisk selvhjulpne, dvs. mottar mindre sosialhjelp, jo lenger de bor i Norge. Dette har også sammenheng med hvilken type jobb man har tilgang til som nyankommet innvandrer, og spesielt av ikke-vestlig bakgrunn.

NHO har hatt gode samarbeidsrelasjoner til russiske industri- og arbeidsgiverorganisasjoner siden midten av nittitallet. NHO Finnmark jobber tett sammen med sin russiske søsterorganisasjon, UIB Murmansk.

Også LO har en lang tradisjon for samarbeid med russisk fagbevegelse, og LO i Finnmark samarbeider med det russiske FNPR i Murmansk, med fokus på arbeidstakernes rettigheter på begge sider av grensen, spesielt i forhold til områder med mangel på arbeidskraft, HMS og sosial dumping. Disse organisasjonenes samarbeid med Russland er også viktig for å unngå konflikter; det er viktig at Norges jakt etter arbeidskraft ikke oppfattes som kynisk i en tid der Nordvest-Russland også er i kraftig utvikling.

Stor andel med høyere utdanning

Mange russere kommer til Norge for å ta høyere utdanning. Russiske studenter er i dag den nest største gruppen, etter kineserne, ved norske universitet og høyskoler. Blant russere mellom 19 og 24 år, er det like vanlig å være i høyere utdanning, som blant befolkningen i det hele. Og utdanningsopplysninger om de innvandrede russerne i det hele tyder på at det er langt flere russere som har høyere utdanning, enn i befolkningen samlet sett. Tallene viser at 47 % av den russiske innvandrerbefolkningen har høyere utdanning, dette er 20 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet blant ikke-vestlige innvandrere. Alt tyder på at kvinner som kommer til Norge for å gifte seg med menn uten innvandrerbakgrunn, er velutdannete.

Tallene for innvandring gjennom utdanningstillatelser har de siste årene vært ganske stabil. Her har man ikke tall som viser fordelingen av russiske innvandrere til Finnmark, men det er grunn til å tro at andelen russiske innvandrere til Finnmark på utdanningstillatelser, er høyere enn denne gruppas andel på landsbasis, dette grunnet Høgskolen i Finnmarks og Samisk høgskoles rekruttering av russiske studenter de senere årene.

Overrepresentert innen undervisningsyrker

Per 4. kvartal 2005 var russiske innvandrere overrepresentert i hotell- og restaurantnæringen i forhold til befolkningen i det hele, dessuten innen forretningsmessig tjenesteyting, helse- og sosialtjenester og undervisning. Hva gjelder undervisning utmerker russerne seg blant innvandrergruppene samlet sett, og ikke-vestlige innvandrere var generelt underrepresentert innen undervisningsyrker.

I Finnmark var russiske innvandrere ifølge tall fra 2006 overrepresentert i hotell- og restaurantbransjen, og ellers innen privat tjenesteyting, industri og helse- og sosialtjenester. Mange av russerne arbeider i andre yrker enn det de har utdannelse for og da gjerne i typisk ufaglærte yrker, slik at kompetansen deres ikke utnyttes fullt ut.

Bedriftsundersøkelsene gjennomført av NAV Finnmark for 2006 og 2007 viser at de yrkesgruppene som i størst grad etterspørres i Finmark er innen bygg og anlegg – tømrere, snekkere, rørleggere og anleggsmaskinførere, dessuten elektrikere, murere, stillasbyggere, ingeniører og sivilingeniører. Innen øvrig industri søkes sveisere, mekanikere og platearbeidere. Ellers er etterspørselen stor etter kokker, servitører, reisebyråmedarbeidere, og innen offentlig sektor – hjelpepleiere, sykepleiere og leger. Når det nå skal gjenopptas gruvedrift i Sør-Varanger igjen, vil det også kunne bli behov for russisk arbeidskraft innen bergverksindustrien.

Kilder:

Henriksen, Kristin (2007): Fakta om 18 innvandrergrupper i Norge, SSB 2007

Nygaard, Vigdis (2008): Russisk arbeidskraft i Finnmark – utvikling, erfaringer og framtidig behov, Norut Alta – Áltá (2008)

www.ssb.no: generell statistikk om innvandrere i Norge