Pilotkontor runder 4 år

Solveig Hofstad tar i mot oss i lyse trivelige lokaler på NAV-kontoret i rådhuset i Midtre Gauldal. De siste årene er det blant annet investert i åpne kontorløsninger, møterom og et nytt publikumsmottak. Materielle forbedringer kommer imidlertid i annen rekke når NAV-lederen gjør opp status etter fire års drift. En hovedutfordring har vært å skape en felles identitet blant de ansatte.

– I dag er gamle skillelinjer mellom Aetat og trygdekontor og mellom stat og kommune visket ut i den daglige driften. Vi oppfatter oss som et team, hvor hovedfokuset er å levere best mulig tjenester til brukerne, sier Solveig

 Lavt sykefravær

NAV-lederen forteller at det har vært høyt prioritert å skape et godt arbeidsmiljø blant de 14 medarbeiderne ved kontoret.

– Vi har et aktivt velferdsutvalg som blant annet arrangerer turer og sørger for at fødselsdager blir behørig markert. Dessuten prøver vi å ha en lett og humoristisk tone oss i mellom. Litt galskap i hverdagen er nødvendig. Dette er kanskje noe av hemmeligheten for at vi hele tiden har hatt et lavt sykefravær selv om arbeidspresset kan være stort, sier Solveig. I den forbindelse viser hun også stolt fram kontorets nye sosiale sone. Her kan medarbeidere ta fem minutter og slå av en prat med kollegaer mellom andre gjøremål.

 Felles datasystem

 Hun mener imidlertid at det på flere områder finnes forbedringspotensial knyttet til NAV-reformen.

– En av de tingene vi savner mest er felles dataverktøy. Selv om vi bruker det samme oppfølgingsverktøyet, har kommunen og den statlige delen av NAV ulike datasystem og programmer. I tillegg til å gjøre arbeidsprosesser vanskeligere, kan dette også skape frustrasjon og unødvendige skillelinjer mellom statlige og kommunalt ansatte, sier Solveig.

Hun stiller også et lite spørsmålstegn med om oppdelingen av NAV i en kommunal og en statlig del er den optimale løsningen.

– På sikt tror jeg det ville være best om alle ved kontoret var ansatt enten i kommunen eller i staten. Tiden vil vise om en slik løsning er mulig, sier Solveig.

 Ta vare på brukerne

En rød tråd i NAV-lederen sin filosofi er å ta vare på brukerne av NAV på best mulig måte. På hustavlen i kontorets møterom finner vi en liste over gode intensjoner. Her kan vi blant annet lese: ”Hos oss er vi åpne, imøtekommende og lytter aktivt”

– Vi prøver å møte hvert enkelt menneske med respekt og gi best mulig hjelp. Ingen som kommer hit skal føle seg stigmatisert, sier Solveig. At de langt på vei lykkes har hun fått bekreftet gjennom brukerundersøkelser i kommunen, hvor de fleste er tilfreds med kommunens NAV-kontor. Flere faktorer ligger bak dette resultatet.

– Vi har lagt stor vekt på å få et hensiktsmessig publikumsmottak. Vi fjernet blant annet en nesten helt ny skranke for at taushetsplikten skulle kunne ivaretas på en forsvarlig måte. Det er også viktig at vi som NAV-medarbeidere fremstår som kompetente, tillitsvekkende og ansvarsbevisste. Til syvende og sist er det de menneskelige relasjonene vi inngår i som er det viktigste ved NAV-kontorets virksomhet, sier Solveig  

Stort arbeidsfelt

Hverdagen ved NAV Midtre Gauldal er travel. De ansatte må forholde seg til et stort antall saksområder fra arbeidsledighetsproblematikk til gjeldsrådgivning og oppfølging av sykemeldte.

 – Vi er organisert i et mottaks- og et oppfølgingsteam. Hvert av teamene består av seks personer og dekker i utgangspunktet hele feltet av kontorets saker, sier NAV-lederen

I tillegg til de ordinære NAV-tjenestene har NAV Midtre Gauldal også ansvar for bosetting av flyktninger og for arbeid innen rusområdet

– Kommunen har nettopp sagt ja til å ansette en fagperson som skal ha rus som hovedfokus. Men allerede i dag har vi satt i gang flere tiltak. Et prosjekt vi er særlig stolt av er ”Nr 3”. Det er et lavterskeltilbud for rusmisbrukere. Her er det muligheter for et varmt måltid mat og en god samtale. Vi tilbyr også dusj og vaskemaskin for dem som trenger det, sier Solveig. Hun forteller at ”Nr 3” i dag drives for statlige midler, og at prosjektet kan vise til flere suksesshistorier hvor rusmisbrukere har klart å etablere nye liv.

Trenger flere boliger  – Det er utrolig at det allerede har gått 4 år siden åpningen av kontoret, sier Berit Svardal, og gir uttykk for følelsen av at tiden flyr i en travel hverdag.  Hun jobber i oppfølgingsteamet og har et særlig ansvar for bosetting av flyktninger. – I år har kommunen vedtatt å bosette 10 personer, men det er ikke sikkert at vi når denne målsettingen. Et problem er å skaffe nok egnede boliger. Vi jobber imidlertid aktivt for å løse problemet, blant annet gjennom nybygging, sier Berit. Hun forteller at det i Midtre Gauldal i dag bor flyktninger fra et stort antall nasjonaliteter, mange av dem er enslige menn. – Vi hadde ønsket oss noen flere familier, men vi gjør vårt beste for å integrere dem som vi blir tildelt av IMDi, sier Berit.

Astrid Bjørnli og Berit Svardal i forkant av den nye sosial sonen

Et sosialt treffpunkt  Rusprosjektet "Nr 3" holder til i sokkeletasjen i et kommunalt hus i nærheten av sentrum. Her møter vi prosjektleder Tone Kleiven og psykiatrisk sykepleier Olga Kjøtrød. – I dag har vi hatt to brukere på besøk. Antallet varier ganske mye fra dag til dag. Noen potensielle brukere er nok litt redde for at de skal bli stigmatisert ved å komme hit. Flest deltar gjerne når vi drar på tur eller har andre planlagte aktiviteter, sier Tone. Hun forteller at "Nr 3 er ment som et sosialt treffpunkt, hvor de i tillegg til praktisk hjelp forsøker å skape motivasjon for endring. Et viktig instrument i denne sammenheng er å skape rom for den gode samtalen.

Prosjektleder Tone Kleiven og psykiatrisk sykepleier Olga Kjøtrød