Nærmere om utlendingers rett

En kort gjennomgang av forskriftens materielle innhold:

§ 1 gjelder personer som ikke er norske statsborgere og som ikke har bopel i Norge, men som oppholder seg her lovlig. Dette vil i hovedsak gjelde turister og andre som oppholder seg kortvarig i Norge.

• Personene har i utgangspunktet ikke krav på tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning etter § 17.
• Hvis personen befinner seg i en nødssituasjon og ikke kan sørge for sitt livsopphold, har vedkommende rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud til det kan forventes at det vil være mulig å få bistand fra kilder i hjemlandet. Dette vil i hovedsak dreie seg om bistand til å kunne fortsette det lovlige oppholdet i Norge eller til å dra fra landet, fra familie, venner, gjennom bankforbindelse mm. Personens ambassade vil kunne være behjelpelige med å opprette kontakt med kilder i hjemlandet hvis vedkommende ikke greier det selv. Etter at det må kunne forventes at personen har fått slik bistand, har vedkommende ikke krav på økonomisk stønad og midlertidig botilbud.

Unntak:

• Hovedregelen gjelder, hvis ikke annet følger av bilaterale eller multilaterale avtaler eller konvensjoner. Særlig aktuelle er EØS-avtalen og Nordisk konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester.
  • EØS-borgere: EØS-borgere kan fritt oppholde seg i et annet EØS-land i 3 måneder, eller 6 måneder hvis personen er arbeidssøker, forutsatt at personen selv sørger for sitt livsopphold. I denne perioden vil personen kun ha rett til hjelp i en nødssituasjon (som beskrevet i forrige punkt). Hvis personen etter denne første fasen får oppholde seg her med registreringsbevis, har vedkommende krav på tjenester etter loven på lik linje med befolkningen forøvrig.
  • Nordiske borgere: Nordiske borgere kan fritt oppholde seg i andre nordiske land og har rett på tjenester etter loven på lik linje med befolkningen forøvrig.
• Hovedregelen gjelder ikke for antatte ofre for menneskehandel som er innvilget refleksjonsperiode mv. eller for personer som har rett til å bli i landet i påvente av behandling av søknad om oppholdstillatelse. Personene har krav på tjenester etter loven på lik linje med befolkningen forøvrig. 

§ 2 gjelder personer som har søkt om beskyttelse, og som er i, eller kan få, statlig innkvartering. Dette vil i hovedsak gjelde asylsøkere som har plass i mottak eller andre former for statlig innkvartering under behandlingen av asylsøknaden eller i påvente av utsendelse ved avslag på søknaden.

• Personene har i utgangspunktet ikke krav på tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning etter § 17.
• NAV-kontoret kan avslå søknad om andre tjenester enn § 17 i loven med henvisning til det statlige tilbudet, med mindre dette er åpenbart urimelig.

§ 3 gjelder personer bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd for vedkommende.

• Personene har krav på tjenester etter loven fra NAV-kontoret i kommunen som mottar integreringstilskuddet.
• Hvis personen flytter til en annen kommune, har vedkommende krav på tjenester fra tilflyttingskommunen hvis flyttingen er avtalt. Hvis flyttingen ikke er avtalt, har personen kun krav på hjelp i tilflyttingskommunen hvis det er åpenbart urimelig å henvise til bosettingskommunens ansvar.

§ 4 gjelder personer som ikke har lovlig opphold i Norge. Dette vil i hovedsak gjelde personer som fortsetter å oppholde seg i Norge ved utløpt oppholdstillatelse eller ved avslag på søknad om oppholdstillatelse, første gang eller fornyelse.

• Personene har i utgangspunktet ikke krav på tjenester etter loven, med unntak av opplysning, råd og veiledning etter § 17.
• Hvis personen ikke kan få statlig innkvartering, og befinner seg i en nødssituasjon og ikke kan sørge for sitt livsopphold, har vedkommende rett til økonomisk stønad og midlertidig botilbud til det kan forventes at det er praktisk mulig å forlate landet. NAV-kontoret kan legge raskeste bistandsalternativ til grunn, enten dette er fra kilder i hjemlandet, gjennom offentlige ordninger eller annet. Etter at det må kunne forventes at personen har forlatt landet, har vedkommende ikke krav på økonomisk stønad og midlertidig botilbud.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider rundskriv til loven med tilhørende forskrifter, som ferdigstilles i løpet av våren. Nærmere om forståelsen av forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge vil omtales i rundskrivet.