Innføring av retningslinjer for NAV-lovens § 14a

Arbeidet med å lage en felles oppfølgingsmetodikk har pågått helt siden NAV ble etablert. Oppfølgingsstrategien, som skisserte prinsippene for NAVs møte med brukerne, ble vedtatt i 2007. Året etter ble arbeidsevnemetodikken innført. Her fikk statlig og kommunalt ansatte for første gang et felles verktøy og en felles metodikk å jobbe etter.  NAV-lovens § 14a, som ble innført 1. februar i år, gir brukerne lovfestet rett til:

• Behovsvurdering
• Arbeidsevnevurdering
• Aktivitetsplan

Dette sammenfattes i et oppfølgingsvedtak som forteller hva som er brukerens individuelle behov for innsats fra NAV. Oppfølgingsvedtaket handler om tre ting;

• Hva er brukerens nåsituasjon og hva må til for at han skal komme i arbeid?
• Hva slags mål har brukeren satt seg?
• Hvilke veier kan føre til målet?

AAP og § 14a er ikke det samme

• § 14a regulerer brukeres rett til oppfølging fra NAV
• Arbeidsavklaringspenger (AAP) er en livsoppholdsytelse på lik linje med dagpenger og sykepenger. AAP skal erstatte dagens tre ordninger for midlertidig inntektssikring: attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad.

Arbeidsevnevurdering har to formål :

Den skal brukes for å kartlegge brukerens muligheter og hva som må til av innsats fra NAV for at han skal komme i arbeid eller aktivitet.  Konklusjonen nedfelles i oppfølgingsvedtaket.

Den skal legges til grunn for AAP, kvalifiseringsstønad og uførepensjon. Dersom en bruker søker en av disse inntektssikringsordningene må vedkommende gjennomførr en arbeidsevnevurdering slik at NAV kan fastslå om arbeidsevnen er nedsatt.

Kvalifiseringsprogrammet og retningslinjer for NAV-lovens § 14a