Motivasjon og mestring

Motivasjon er et sammensatt begrep i den forstand at brukers motivasjon ikke bare styres av brukers egen forståelse, men også av det som skjer i samhandlingen med andre og av konkrete materielle forhold som økonomi, boforhold og så videre.

Motivasjonsarbeid handler med andre ord både om å arbeide helhetlig, om å arbeide både med brukers forståelse og tanker om det som skjer, samtidig som man legger til rette for at bruker kan få nye positive erfaringer i møte med sine omgivelser, hjelpeapparatet eller arbeidsplassen (systemorientert innsats). 

Hvordan ser livet ut?

I samtalene skal bruker få mulighet til å reflektere over og analysere egen livssituasjon.

• Hvorfor er tingene som de er?
• Hvilke nye muligheter finnes? 
• Hvilke handlingsstrategier har fungert godt eller mindre bra tidligere og hvilke nye kan det være lurt å prøve ut? 

Arbeidet med egenvurdering og kartlegging av arbeidsevne er et godt utgangspunkt for slike virksomme samtaler og for at veileder og bruker i fellesskap kan utarbeide en plan for oppfølgingen, hvor tett den skal være og for temaer og utfordringer som skal diskuteres på de påfølgende møtene. Hensikten er å bidra til å bygge opp brukers tillit til egen mestring og skape motivasjon, slik at hun oppdager nye perspektiver og muligheter. Målet er å hjelpe bruker til å våge å ta nye, bevisste, hensiktsmessige valg som kvalifiserer til arbeid, økt aktivitet og livsmestring.

Hvordan skal fremtiden bli?

På sidene om samtalemetodikk omtales begrepet ambivalens og hvorfor dette begrepet er sentralt i møte med bruker. Kartlegging av hvilke fordeler og ulemper bruker selv ser ved en endring er grunnleggende for å kunne forstå brukers motivasjon. Viktige er også å sette nå-situasjonen opp mot et mulig fremtidsbilde og spørre bruker hvordan hun tenker det kunne bli dersom det skjer en endring på ett eller flere områder. 

For å motivere bruker i de ulike fasene av endringsprosessen skal veileder unngå å fokusere på det som kan skape motløshet. Å ha fokus på det bruker får til, de gangene han eller hun lykkes, bidrar til å skape og å styrke motivasjonen til å fortsette endringsarbeidet og til å håndtere de utfordringene som kommer.

Mestring

Mange brukere har på ulike måte opplevd nederlag og skuffelser, i arbeidslivet, i møte med hjelpeapparatet eller i sosiale sammenhenger. De har liten tro på egne ferdigheter og egen mestring og på at det nytter å prøve på nytt.

Styrke og mestringsfokus, samt kartlegging av ressurser i brukers sosiale omgivelser og nettverk er to sentrale prinsipper i helhetlig oppfølging. Det ene handler om hvordan vi gjennom samtalen kartlegger hva bruker faktisk har mestret tidligere, og hvordan vi arbeider systematisk med å sette oppnåelige mål og hjelper bruker å se hva han mestrer underveis, uansett hvor mye eller hvor lite.

Samtidig vet vi at mange brukere trenger aktiv støtte fra omgivelsene for at ny mestring skal være mulig. Mulige støttespillere må derfor kartlegges og trekkes med i arbeidet, enten det er i det sosiale nettverket, en profesjonell hjelper eller en arbeidsgiver. Bekreftelser på mestring, ros og oppmuntring er mest effektivt nå det gis konkret i forhold til noe som skjer eller gjøres, og for noe som bruker selv er fornøyd med.     

Mestring - svake og sterke øyeblikk

På noen områder er det å mestre særlig vanskelig for bruker. Mennesker som står langt fra arbeidslivet må ofte gjennom store endringer i tilvant livsmønster, dersom arbeid skal være mulig. Uheldig døgnrytme, rusproblematikk, manglende evne til å takle krav og motstand, kan være noe av det brukerne sliter med. I mange tilfeller har bruker selv problemer med å se disse negative mønstrene, hva de betyr for egne muligheter, hvordan de opprettholdes og hva som skal til for at endring kan skje.

Ureflekterte valg

Mye av det mennesker gjør er ikke et resultat av bevisste, reflekterte valg. Vi bare gjør det, noen ganger uten en gang å tenke over hva vi gjør eller hvorfor. Det har blitt en vane, en uvane eller noe helt naturlig og selvfølgelig. Noen ganger er det er situasjonen som får oss til å gjøre noe. Noe skjedde der og da og reaksjonen og det vi gjorde kom nesten automatisk. Dette omtaler vi som atferd, vi mener noe ikke-viljestyrt. Når vi snakker om handling, er det brukers eget valg, vilje eller hensikt som står bak. Dette skille mellom atferd og handling kan vi også forklare for bruker når vi samtaler om noe, - for eksempel en atferd bruker ønsker å endre. I praksis har det vist seg at brukere forstår og tilegner seg denne måten å tenke på.

I arbeidet med endring og mestring av slike utfordringer arbeider vi med elementer fra kognitiv endringsmetodikk der vi benytter vi begrepene ”svake” og sterke” øyeblikk. Med denne metoden analyserer vi bestemte hendelser og situasjoner sammen med bruker. Utgangspunktet er på samme måte som i arbeidet med andre endringstemaer er det bruker selv som må ønske en endring og å snakke om/arbeide med temaet.

Foranledning – Atferd - Konsekvens

Prosessen innebærer at vi anvender samtalemetodikken fra MI med åpne spørsmål og refleksjoner, og at vi sammen med bruker ser på foranledningen, det som utløser en bestemt uønsket atferd (svakt øyeblikk), hva atferden består i - det bruker faktisk gjør - og hva bruker oppnår, det vil si det som opprettholder atferden og problemet. Forkortet kaller vi denne analysen en ”FAK” analyse: Foranledning – Atferd - Konsekvens.

Under er et eksempel på ”Idas” svake øyeblikk. Ida er 37 år og har misbrukt rusmidler i noen år. Hun er til sin fjerde samtale med veileder. De går gjennom et svakt øyeblikk som skrives på en flippover etter et analyseoppsett som kalles FAK-skjema:

F (foranledning)	A (atferd)	K (konsekvens)
Når/hvor: Jeg var hjemme alene, det var sist torsdag. Jeg hadde hatt besøk dagen før, det blei seint. Jeg skulle møte på jobb klokka 9. Følelser: Kjente meg sliten. Skjelven. Dårlig form for å si det mildt. Kjente angst for å gå ut. Tanker: Skal jeg ringe og si at jeg er syk? Tenkte jeg kunne si jeg var dårlig, for det var jeg.	Jeg ringte jobben, sa at jeg hadde omgangssyke. Tok noen piller.	+: Jeg følte angsten slapp, lettelse, Slapp unna de folka som stirrer på meg. −: Dårlig samvittighet, nok et nederlag

Endringsprosessen

Hensikten med å skrive hendelsen er at bruker og veileder ser situasjonen sammen, og litt på avstand. De finner fram til det som utløser et svakt øyeblikk og det som opprettholder manglende motivasjon for å gå på jobben. Det framgår i foranledningen at Ida var seint oppe, hadde ruset seg og kjente angst. I konsekvensen (+) ser vi hva som fører til slike situasjoner: Ida slipper unna og blir kvitt ubehag.

Når vi arbeider videre med endringsprosessen fokuserer vi på brukers mestring, på sterke øyeblikk. Vi benytter den samme analytiske fremgangsmåten, men nå med fokus på de gangene bruker har klart å bryte med det negative mønsteret og bevisst valgt alternative handlinger og løsninger (sterke øyeblikk). Målet er å gjøre situasjonene vi arbeider med, mer forstålig for bruker. Det er mulig å handle gjennom å se ”valgøyeblikk” og valgmuligheter i bestemte situasjoner.

På denne måten kan bruker blir sterkere i å mestre krevende situasjoner han eller hun kommer opp i. Denne tilnærmingen har vist seg nyttig i mange sammenhenger fordi atferd kan knyttets til håndtering av egen økonomi (eks betale regninger i tide), sosial omgang med andre, konflikt og sinnemestring, å kunne stå i en arbeidssituasjon (og stå opp om "mårran") og rusatferd. Dette gir bruker mulighet til å lære av egne erfaringer, gi økt opplevelse av mestring og sammenheng.

Sterke øyeblikk

Det aller viktigste er at veileder støtter bruker i å velge alternative handlinger som kan føre til en bedre livssituasjon, til kvalifisering, arbeid og aktivitet. I endringsarbeidet flyttes fokus til hendelser der bruker klarer å velge noe annet; å la være å ruse seg, å ta bussen til jobb, å ringe og bestille en avtale og å komme tidsnok til en avtale. Dette kaller vi "sterke øyeblikk".

I ’sterke øyeblikk’ er bruker sterkere enn situasjonen. Bruker velger, det vil si makter å gjøre noe annet enn det situasjonen tilsier, for eksempel å ta kontakt med en arbeidsgiver, overvinne egen angst og uro - og ta en viktig telefon.

Sammenheng, mestring og muligheter

Når vi jobber med brukers opplevelse av sammenheng, mestring og muligheter, benytter vi en kunnskapsbasert og ”multimodal” endringsmodell. Når vi jobber multimodalt, benytter vi metoder og teknikker som kan bygge på ulike teoretiske modeller. Metodene støtter hverandre og gir samlet bedre effekt en om vi holdt oss stringent til en metode.

Noen ganger kan vi benytte ” kognitiv endringsmetodikk” og FAK-analyser, noen ganger andre metoder, for eksempel MI og arbeid med ambivalens. Alle metodene er strukturerte og handler om å utforske og forstå hvordan problemer henger sammen og hvordan vi kan arbeide for å skape endring. Eksempler på temaer kan være kartlegging, selvhevdelse, rusmisbruk, utfordringer på arbeidsplassen og sosial ferdighetstrening. Veileder skal være fleksibel, se hele personen  i en helhetlig sammenheng og velge verktøy ut fra brukers læringsstil.