Gå til meny, Alt + m + linjeskift
Gå til innhold, Alt + i + linjeskift
Gå til relatert innhold, Alt + r + linjeskift
Gå til informasjon om tilgjengelighet
Hjem

Case fra Oslo

29.01.09

Kvinne 42 år. Sivilstatus enslig, men har en kjæreste. Lite kontakt med øvrig familie. Tildelt kommunal leilighet i en bydel i Oslo. Er lavt utdannet, men har noe arbeidserfaring fra renholdbransjen. Vært passiv sosiahjelpsmottaker med et aktivt rusmisbruk de siste ti årene. Kvinnen har jevnlig blitt innkalt til møter på sosialkontoret for å kartlegge behovet for rusbehandling og andre aktuelle tiltak. Hun har gitt klart uttrykk for at hun ikke ønsker bistand fra sosialkontoret, verken til rusbehandling eller andre ting, men ønsker å være i fred.

I februar-08 tar kvinnen selv kontakt med sosialkontoret. Hun har på egen hånd avruset seg og ikke drukket alkohol på en måneds tid. Hun ber om å bli aktivisert. Blir samme dag henvist til en programrådgiver som tar henne inn til en samtale dagen etter. Etter en arbeidsevnevurdering blir det avklart at kvinnen kan tenke seg å prøve renholdsyrket igjen. Hun ønsker å begynne forsiktig og helst i skjermet virksomhet. Kommunen kan tilby renholdspraksis i et av kommunens egne virksomheter hvor hun får arbeide tett sammen med en arbeidsleder. Hun blir tilbudt kvalifiseringsprogrammet med arbeidspraksis som hovedaktiviteten, i kombinasjon med tett individuell oppfølging på arbeidsstedet. Vi begynner med praksis to dager i uken, men kvinnen ønsker raskt å utvide praksisen til daglig. Denne arbeidsaktiviteten fortsetter i ca 6 måneder. Det var tilbakefall på alkoholmisbruk underveis, men arbeidsleder tar raskt kontakt når kvinnen uteblir, og går sågar hjem til kvinnen for å få henne tilbake på arbeid.

I løpet av høsten tar vi kontakt med poliklinsk behandlingstilbud for støttesamtaler for å mestre rusavholdenhet. Disse samtalene går inn som en del av kvalifiseringsprogrammet. Tilbakefallene blir sjeldnere og vi anser kvinnen moden til å forsøke seg i ordinær virksomhet. Programrådgiver får utplassert kvinnen i renholdspraksis på et av byens store sykehus med midlertidig sysselsetting som "lønn". Kvinnen gjør en svært god arbeidsinnsats og arbeidsgiver ønsker å tilby kvinnen vikariat etter tre måneders praksisperiode. Kvinnen blir glad for tilbudet, men får samtidig veldig angst for ikke å klare det. Vi har mange lange samtaler om hvilke hindringer kvinnen opplever, og at det føltes for tidlig for henne å gå ut i et ordinært ansettelsesforhold. Vi bestemmer oss for å videreføre avtalen om midlertidig sysselsetting ut året. Kvinnen får tilbud om vikarstilling fra jan-09 og takker ja.

Suksessskriteriene for at denne kvinnen skulle lykkes på kvalifiseringsprogrammet er etter programrådgivers oppfatning tett individuell oppfølging fra arbeidsleder på arbeidsstedet, og samtaler med tilgjengelig programrådgiver når dette var påkrevet, i kombinasjon med støttesamtaler fra en ruspoliklinikk.