Hva er samfunnsstraff?

Samfunnsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i ett år. Samfunnsstraff kan også brukes når den straff som ellers ville ha blitt idømt, helt eller delvis ville ha vært betinget. Friomsorgen fastsetter innholdet i samfunnsstraffen innenfor de rammene retten har satt. Timetallet skal være på mellom 30 og 420 timer, mens gjennomføringstiden normalt ikke skal være mer enn ett år. Innholdet kan bestå av samfunnsnyttig tjeneste, program, individuelle samtaler, behandling, megling i konfliktråd og andre tiltak som er relevante i forhold til den enkeltes kriminalitet.

Hvilken programvirksomhet driver friomsorgskontoret?

Programmer er en benevnelse på tiltak i kriminalomsorgen som retter seg mot domfelte og varetektsinnsatte i form av undervisning, ferdighetstrening og strukturerte samtaler. Programvirksomheten skal fremme kriminalomsorgens mål om å legge til rette for at den domfelte skal kunne gjøre en egen innsats for å motvirke et kriminelt handlingsmønster. Formålet med programvirksomheten er å gi domfelte ny kunnskap og motivasjon til endring, samt å stimulere hans eller hennes ressurser og kompetanse til å mestre et liv uten kriminalitet. Programmene kan gjennomføres i grupper eller individuelt.

Hva er en gjennomføringsplan i forbindelse med samfunnstraff?

Kriminalomsorgen utarbeider en gjennomføringsplan hvor det nærmere innholdet i samfunnsstraffen fastsettes. Gjennomføringsplanen skal utformes i overensstemmelse med vilkår fastsatt i dommen og resultatet av kartleggingssamtalen med domfelte. Gjennomføringsplanen skal definere innholdet i samfunnsstraffen og innen hvilket tidsrom samfunnsstraffen skal gjennomføres.

Viktige føringer for utforming og gjennomføring av samfunnsstraff:

• Den domfelte skal kunne fortsette i sin ordinære virksomhet i så stor grad som mulig.
• Utforming og gjennomføringen av samfunnsstraffen skal være individuelt tilrettelagt og tilpasset den enkeltes situasjon.

Samfunnsstraffen skal komme i tillegg til eller skal være noe annet enn ordinært arbeid for den det gjelder. Den blir vanligvis gjennomført i domfeltes fritid og ferie.

Straffen skal fortrinnsvis kunne gjennomføres på ett år, men kan utvides til 1.5 år.

Det er eksempler på at gjennomføring av samfunnsstraff regnes som gyldig fravær og at vedkommende har fått permisjon fra ordinært arbeid eller aktivitet for å ta straffen. Men dette er ikke vanlig.

Det framgår av ovenstående at utforming og gjennomføring av samfunnsstraff kan være svært fleksibel med stor grad av individuell tilpassing, men skal komme i tillegg til eller være noe annet enn ordinært arbeid for den enkelte.

Anvendt på Kvalifiseringsprogrammet:

Hovedregel er at det ikke er anledning til å gjennomføre samfunnsstraff som en ordinær del av et kvalifiseringsprogram.

Dersom man er kjent med at en potensiell deltaker i KVP er idømt samfunnsstraff eller annen soning kan det være hensiktsmessig å sørge for at dette avvikles før programmet settes i gang.

Dersom spørsmålet dukker opp i løpet av programperioden, er det viktig å legge til rette for at samfunnsstraffen kan gjennomføres før programmet avsluttes. Det vil være en vesentlig hindring for å komme i ordinært arbeid dersom dette må gjøres etter at programmet er avsluttet eller må presenteres for en mulig arbeidsgiver.

Vesentlig nedsatt arbeidsevne er ett av vilkårene for rett til kvalifiseringsprogram. Programmet skal være helårig og på full tid.

Utforming og gjennomføringen av samfunnsstraffen skal altså være individuelt tilrettelagt og tilpasset den enkeltes situasjon.

Ovenstående legges til grunn for skjønnsmessige vurderinger. Det må foretas en helhetsvurdering av hva som ansees som hensiktsmessig og gjennomførbart for den aktuelle deltakeren. Det anbefales at veileder samarbeider med kriminalomsorgen/ friomsorgen for å komme fram til smidige ordninger som gjør det mulig å gjennomføre samfunnsstraffen i løpet av perioden KVP løper. Det kan være aktuelt å utføre arbeidet som inngår i samfunnsstraffen noen timer i uka innenfor kvalifiseringsprogramtiden under det som regnes som egenaktivitet, jf. § 30 nedenfor, eller i tillegg til programmet. Vi viser her til § 30 om Kvalifiseringsprogrammets innhold:

Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og arbeidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være med på å støtte opp under og forberede overgang til arbeid.

Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjonstrening, mestringstrening og lignende. Det kan settes av tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet m.v.

Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes behov og forutsetninger.

Også formålsparagrafen understreker behovet for å fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.

For mange vil det bety så vidt mye å få gjennomført samfunnsstraffen i løpet av kvalifiseringsprogramperioden og før en skal søke ordinært arbeid, at det motiverer til en ekstra innsats.

Det er imidlertid viktig å presisere at samfunnsstraffarbeidet ikke skal være en del av tiltakene i programmet. En kan altså ikke la, for eksempel 5 timer i uka av programmet, inngå som en del av samfunnsstraffen eller la samfunnsstraffen inngå som tiltak i kvalifiseringsprogrammet. Som nevnt foran skal samfunnsstraffen komme i tillegg til eller skal være noe annet enn ordinært arbeid, les kvalifiseringsprogram, for den det gjelder.

Det kan også være aktuelt å gjennomføre noe av samfunnsstraffen i forbindelse med avvikling av ferie.

Når samfunnsstraff gjennomføres som beskrevet foran skal det ikke ha konsekvenser for kvalifiseringsstønaden.