Nordland har landets høyeste sykefravær

Nordland har sykefravær på 6,4 prosent i 1. kvartal 2019. Dette er høyest sykefravær i landet. Etter Nordland kommer Finnmark med 6,3 prosent og Østfold med 6,2 prosent. Oslo har lavest sykefravær med 4,5 prosent. I landet som helhet er sykefraværet på 5,5 prosent i 1. kvartal 2019.

Det legemeldte sykefraværet i Nordland er høyere for kvinner enn for menn. I Nordland var det legemeldte sykefraværet på 8,2 prosent for kvinner i 1. kvartal 2019, og 4,8 prosent for menn. Det har vært økning fra samme kvartal i fjor på 4,0 prosent for kvinner, og 4,5 prosent for menn. Totalt har sykefraværet i Nordland økt med 4,0 prosent, mens landet som helhet har en nedgang på 1,4 prosent fra samme kvartal i fjor.

 

- NAV målretter innsatsen mot virksomheter som har høyest sykefravær. Dette gjør vi sammen med partene i arbeidslivet. Vi velger aktuelle virksomheter i tråd med IA-avtalens bransjeprogram, sier direktør ved NAV Nordland Cathrine Stavnes.

 

Det kan være flere årsaker til at Nordland har et høyt sykefravær. Fylker med høyt sykefravær er gjerne preget av en eldre befolkning med lav utdanning, og en høy andel som er sysselsatt i offentlig sektor. Mens fylker med lavt sykefravær har en yngre befolkning, og mange har høy utdanning.

 

Andelen gradert sykmeldte er 25,9 prosent i Nordland. Det er høyere andel graderte sykmeldinger for kvinner i Nordland (29,8 prosent) enn for menn (19,5 prosent). I landet som helhet er andel gradert sykmeldte på 22,7 prosent.

 

Varigheten på sykefraværstilfellene

Varigheten er beregnet av alle påbegynte sykefraværstilfeller i 1. kvartal 2018 og lages ett år på etterskudd. Det er stor variasjon mellom fylkene i lengden på sykefraværstilfellene. For landet som helhet er det en gjennomsnittlig varighet på 36 dager. Nordland har lengst gjennomsnittlig varighet på 46 dager, mens Oslo har kortest gjennomsnittlig varighet med 28 dager.

Geografiske forskjeller i varigheten på sykefraværstilfellene kan ha sammenheng med strukturelle forhold, demografi og lokalt arbeidsmarked.

 

Sykefravær i de ulike næringene

Høyest legemeldt sykefravær i 1. kvartal 2019 finner vi innenfor helse- og sosialtjenester (8,7 prosent). Lavest sykefravær finner vi i næringen elektrisitet, vann og renovasjon (3,7 prosent).

 

Alder

Det laveste legemeldte sykefraværet finner vi i aldersgruppen 16-19 år med 2,1 prosent, men her er arbeidsstyrken liten. Deretter følger aldersgruppen 20-24 år med 4,0 prosent sykefravær. Høyest sykefravær finner vi i aldersgruppen 60-64 år med 8,9 prosent.

 

Diagnoser

Det er diagnosene muskel- og skjelettlidelser (39,7 prosent) og psykiske lidelser (22,1 prosent) som representerer den høyeste andelen av sykefraværstilfellene.

 

Størst nedgang i Hamarøy

Hamarøy kommune har størst nedgang i sykefraværet fra samme kvartal i fjor, med en nedgang på 30,6 prosent.

Ballangen kommune har fylkets høyeste sykefravær på 10,9 prosent. Lavest legemeldt sykefravær finner vi i Hamarøy kommune og Grane kommune, begge med 4,1 prosent.

I de store bykommunene Bodø, Narvik, Rana og Vefsn er sykefraværet henholdsvis 6,0 prosent, 7,2 prosent, 6,3 prosent og 6,0 prosent.

Se oversikt over legemeldt sykefravær for alle kommunene i Nordland. 

Nærmere opplysninger ved NAV Nordland:

Direktør Cathrine Stavnes – mobil 916 65071

Infografikk Sykefravær Nordland 1kv19

 

Fakta

Bransjeprogrammer under IA-avtalen 2019–2022

Det er partene selv som har foreslått hvilke bransjer som skal prioriteres og hvordan programmene skal innrettes. Forslagene bygger på dokumentert kunnskap og faglige vurderinger. Det skal også settes i gang følgeforskning og evalueringer av tiltakene på en slik måte at man får best mulig grunnlag for å vurdere virkninger av de samlede virkemidlene.

De sju bransjene er:

  1. Sykehus
  2. Sykehjem
  3. Barnehager
  4. Leverandørindustrien - olje og gass
  5. Næringsmiddelindustrien
  6. Rutebuss og persontrafikk
  7. Bygg og anlegg


Les mer om bransjeprogrammene i IA-avtalen på regjeringen.no.

 

Bedre kvalitet i sykefraværsstatistikken

SSB og NAV har fra og med 4. kvartal 2018 benyttet en ny beregningsmetode for de avtalte dagsverkene i sykefraværsprosenten. I den tidligere beregningsmetoden korrigerte vi de avtalte dagsverkene for ferie. Dette har vi nå sluttet med for å få bedre kvalitet på sykefraværsstatistikken.
Det er flere grunner til dette:

  • Ved å fjerne feriekorrigeringen i de avtalte dagsverkene elimineres utvalgsusikkerheten fra det legemeldte fraværet, og reduserer utvalgsusikkerheten i det totale sykefraværet.
  • Vi fjerner påskevariasjonen som følge av at påsken noen ganger kommer i mars.
  • Vi fjerner effekten ferie har på nivået på sykefraværsprosenten – og fjerner dermed muligheten for at potensielle endringer i ferievaner og ferierettigheter påvirker utviklingen i sykefraværsprosenten


Se artikkel på ssb.no for mer informasjon om den nye beregningsmetoden.