Klassens yngste mottar oftere langvarige helseytelser fra NAV

Risikoen for å få en ADHD-diagnose øker jo senere på året et barn blir født, særlig blant gutter. Begge kjønn har også større sannsynlighet for å motta en helseytelse fra NAV i voksen alder.

En ny NAV-studie viser at barn som er født sent på året oftere er mottakere av hjelpestønad, som kan innvilges hvis barn har en diagnose som medfører et behov for særskilt tilsyn og pleie. De som er født de siste månedene i året har også større sannsynlighet for å bli mottakere av arbeidsavklaringspenger senere i livet.

– Vårt estimat viser at omkring to hundre barn i året mottar hjelpestønad – og senere arbeidsavklaringspenger – fordi de er født sent på året. Selv om antallet er relativt lite, er sammenhengene sterke, sier Ivar Lima, en av forskerne bak studien.

ADHD er den vanligste diagnosen

Utvalget består av 820 500 barn født i Norge i perioden 1983-1997. Andelen barn som mottar hjelpestønad har økt gjennom hele perioden, men forskjellen på barn født tidlig og sent på året har vært stabil.

Sammenhengen mellom når på året barnet er født og om de mottar hjelpestønad gjelder begge kjønn, men det er dobbelt så mange mottakere blant gutter (5,4 prosent) i alderen 6-17 år enn jenter (2,7 prosent).

Det er også vesentlig flere desemberbarn som mottar forhøyet hjelpestønad enn de som er født i januar. ADHD-diagnoser forklarer nesten hele forskjellen for begge kjønn: 68 prosent for gutter og hele 97 prosent for jenter.

Det er størst forskjell i antall mottakere av hjelpestønad på barn født i november og februar.

– Dette kan muligens forklares med tall fra en annen studie som viser at blant desemberbarna er det 8,9 prosent av guttene og 4,5 prosent av jentene som har utsatt skolestarten til året etter, og at dette gjelder for de minst modne av desemberbarna, sier Lima.

Svak sammenheng før 6-årsalder

Før skolealder er det bare små forskjeller i andelen med hjelpestønad mellom de født sent og tidlig på året. Det er heller ingen forskjeller i tilknytning til 6-årsreformen i 1997.

– Det tyder på at sammenhengen mellom når på året barnet er født og om de mottar hjelpestønad, handler om å være yngst i en skoleklasse, sier Lima. De yngste vil i snitt være mindre modne enn de eldre i klassen, og det kan medføre at de oftere får en ADHD-diagnose.

Stemmer overens med annen forskning

Funnene er i tråd med annen forskning. En norsk studie fra 2017 viser at av gutter født i oktober– desember fikk 5,3 prosent en ADHD-diagnose, mens blant de som var født i januar–mars var andelen 3,7 prosent (Karlstad m.fl. 2017).

Stoltenbergutvalgets nye rapport om kjønnsforskjeller i skolepresentasjoner og utdanningsløp (NOU 2019:3) viser blant annet til forskning om at jenter har tidligere utvikling av kognitive ferdigheter og mer utviklede sosiale og emosjonelle ferdigheter enn gutter. Og en nyere registerstudie fra norsk skole viser at desto senere en elev er født på året, desto lavere er det gjennomsnittlige karakternivået ved avgang i 10. klasse (Solli 2017).

Flere AAP-mottakere

Den nye NAV-studien undersøker også om det er større sannsynlighet for at barn født tidlig på året mottar langvarige helseytelser fra NAV også senere i livet.

For mottak av arbeidsavklaringspenger (AAP) er det en klar og signifikant sammenheng med fødselsmåned for både gutter og jenter.

– Mange av de som var født sent på året og som mottok hjelpestønad, mottar AAP når de fyller 20 år, sier Lima.

Når det gjelder uføretrygd er det også en sammenheng, selv om den er svakere enn for AAP. Det er en tendens til at de som er født i november og desember oftere mottar uføretrygd i 20-årsalderen sammenlignet med de som er født i januar. Blant jenter er det 0,2 prosentpoeng flere mottakere av uføretrygd blant de født i desember sammenlignet med de født i januar.

Se hele analysen Får barn født sent på året oftere ytelser fra NAV?