Kontantstøtte blir oftest brukt som «ventestønad» fram til barnet får barnehageplass

Fra ordningen med kontantstøtte ble innført i 1998, har antall mottakere gått kraftig ned. For de fleste fungerer kontantstøtten i dag som en ventestønad i påvente av barnehageplass. Dette gjelder særlig for mødrene som var yrkesaktive før fødsel.

Det er blant konklusjonene i en ny analyse fra NAV som har sett på hvem som mottar kontantstøtte og hvordan de bruker den.

Analysen finner at varigheten på uttaket av kontantstøtte varierer sterkt med fødselsmåned. De fleste som benytter kontantstøtte, tar ut ytelsen fra den måneden barnet har blitt 13 måneder og fram til barnehageopptaket i august.

Kun 17 prosent tar ut maksimal varighet

Av alle foreldre til ettåringer i 2016 mottok kun 17 prosent kontantstøtte i maksimalt antall måneder. Til sammenligning var det 28 prosent som mottok kontantstøtte nøyaktig fram til det årlige barnehageopptaket i august.

Blant de resterende som mottok kontantstøtte kortere, totalt 8 prosent av foreldrene, er det sannsynlig at mange av dem søkte og fikk barnehageplass i god tid før barnehageåret starter i august.

– Samlet sett viser dette at for flertallet av foreldrene i dag er kontantstøtten blitt en venteytelse i påvente av at barnet får plass i barnehage. Særlig gjelder dette kvinner som var i jobb i forkant av fødselen, sier forsker Ivar Lima i NAV, som er en av forfatterne bak analysen.

Dette er en tydelig endring fra hvordan kontantstøtten ble brukt det første tiåret etter den ble innført i 1998. Tidligere forskning har vist at det i denne perioden var langt vanligere å ta ut kontantstøtte i maksimalt antall måneder enn hva som er tilfelle i dag.

Flere har fått barnehageplass

Den nye analysen ser også på endringer i bruksmønsteret helt fra kontantstøtten ble innført i 1998. Mens over 90 prosent av familier med ettåring mottok kontantstøtte minst én måned i 1998, har andelen sunket til rett under halvparten av familiene i 2017.

– De viktigste årsakene til nedgangen i bruken av kontantstøtte er den storstilte utbyggingen av barnehageplasser og at flere ettåringer har fått rett til barnehageplass, sier Lima.

Bruken av barnehage skjøt fart etter barnehageforliket vedtatt av Stortinget i 2003, noe som førte til at det ble oppnådd full barnehagedekning i 2009. Ser man på hele perioden fra 1998 til 2017 medførte dette at andelen ettåringer som gikk i barnehage økte fra 27 prosent til hele 71 prosent.

Figur 1: Utviklingen i andel ettåringer som mottok kontantstøtte i minst én måned og andel i barnehage.

kontantstøtteogbarnehage

Kilde NAV og SSB.

– Sannsynligvis et underforbruk

Familier med barn født i juli eller august har en tilnærmet sømløs overgang fra slutten av foreldrepermisjonen til barnehage. Blant denne gruppen finner vi den klart laveste andelen som bruker kontantstøtte. 

– Det er sannsynligvis et stort underforbruk av kontantstøtte blant foreldre til barn født i juni og juli. Mange er antakelig ikke klar over at de har rett på kontantstøtte i juni og juli selv om barnet starter i barnehagen i august, sier Ivar Lima.

Høyest andel som mottar noe kontantstøtte finner vi blant de som fikk barn i mars eller april. 

Disse sesongvariasjonene har vært synlige helt siden ordningen ble innført, men de har økt kraftig fra 2003 i takt med barnehageutbyggingen og at flere ettåringer går i barnehage (se figuren under).

Figur 2: Utviklingen i andel barn som mottok kontantstøtte i minst én måned, etter barnets fødselsmåned. Bruken har vært høyest for foreldre med barn født på våren (mars-mai), og lavest for de med barn født i august. Disse sesongvariasjonene har økt i takt med økt barnehagedekning.

sesongvariasjon

Kilde: NAV

Utenlandskfødte mottar kontantstøtte lengst

Analysen viser også at det er store forskjeller i bruken av kontantstøtte blant mødre med ulik landbakgrunn.

Over 60 prosent av de norskfødte mødrene som mottok kontantstøtte for en ettåring i 2016, hadde sin siste utbetaling i august da det er barnehageopptak. Tilsvarende andeler for kvinner fra asiatiske, afrikanske og østeuropeiske land er under en tredjedel. Dette viser at det er langt flere av norskfødte som bruker kontantstøtten som en «venteytelse» før barnet starter i barnehage.

Hvis man kontrollerer for inntekt og antall barn, kommer det fram at sammenlignet med norskfødte mødre tok henholdsvis 30 og 32 prosentpoeng flere mødre født i Øst-Europa og Asia ut maksimal lengde på kontantstøtte.

– Dette kan bety at disse mødrene har sterkere preferanser for å være hjemme med barnet i kontantstøtteperioden. Det kan også indikere at innvandrere i større grad foretrekker å bruke andre tilsynsordninger enn barnehage for ettåringer, sier NAV-forskeren.

Færre mottakere etter innføring av botidskrav

I 2017 vedtok Stortinget et botidskrav, som innebar at foreldre må ha bodd minst 5 år i Norge for å ha rett på kontantstøtte. Hensikten var å gi sterkere insentiv til å komme i arbeidsrettet aktivitet og stimulere til økt bruk av barnehage.

Dette har ført til en sterk reduksjon i antall utenlandskfødte mottakere. Mens det i perioden 2012-2016 i gjennomsnitt ble utbetalt kontantstøtte for 68 prosent av ettåringene til utenlandsfødte foreldre, sank andelen til 48 prosent i 2018.