Grunnstønad

Statistikk pr. 30. juni 2019

Grunnstønadsmottakere

Nye grunnstønadsmottakere

Utviklingen i grunnstønadsmottakere

Ved utgangen av juni 2019 var det 119 100 personer som mottok grunnstønad. Det er en økning på 1,5 prosent fra juni 2018. Det har vært en nedgang i antall mottakere av grunnstønad de siste 10 årene, men fra mars 2019 har det vært en økning i antall mottakere. Dette må ses i sammenheng med regelendringer på grunnstønadsområdet og høy tilstrømning av nye mottakere.

12,1 prosent av grunnstønadsmottakerne var under 18 år, 31,9 prosent var i alderen 18-49 år og 56,0 prosent var 50 år og eldre. Andelen kvinner utgjorde 58,6 prosent av alle grunnstønadsmottakere.

Det er flest personer med grunnstønad i Akershus, Oslo og Trøndelag, mens det er færrest personer i Sogn og Fjordane, Finnmark og Aust-Agder.

Over tid har det skjedd en endring i fordelingen mellom antall mottakere med sats 1 og sats 4. I 2010 hadde nær 50 % av alle grunnstønadsmottakere sats 1. Andelen har sunket for hvert år i 10-årsperioden og 39 % (47 000 personer) mottok sats 1 ved utgangen av juni 2019. Antall mottakere med sats 4 har økt fra 20 % i 2010 til 36 % av alle mottakerne i 2018. Fra 1. mars 2019 ble grunnstønad til glutenfri diett redusert fra sats 4 til sats 3 for personer i aldersgruppen 5-30 år. Øvrige aldersgrupper fikk sats 2.
Det var 13 000 personer (11 % av alle med grunnstønad) som hadde sats 4 ved utgangen av juni 2019.

Ca. 4 400 nye mottakere fikk grunnstønad i løpet av 1. halvår 2019. Det er i overkant av 2600 flere enn i 2018. I 2017 var tilgangen på samme nivå som i 2018. Den kraftige økningen i 2019 må ses i sammenheng med regelverksendringene fra 1. mars 2019.

Innvilgelseskoder og diagnoser

Grunnstønad gis for å dekke nødvendige ekstrautgifter på grunn av sykdom eller skade (som friske personer ikke har). Blant nye mottakere er det spesielt mange med grunnstønad pga. ekstrautgifter til fordyret kosthold ved diett, (73 % for perioden januar-desember 2018), og med ekstrautgifter pga. slitasje på klær og sengetøy mm. (11 % av alle nye personer med grunnstønad).

Det har vært en kraftig økning i antall personer som får grunnstønad på grunn av fordyret kosthold til diett, og spesielt er det mange med diagnosen cøliaki.

Over 70 prosent av de nye grunnstønadsmottakerne i 1. halvår 2019 hadde en diagnose innen hovedgruppen sykdommer i fordøyelsessystemet (de fleste med cøliaki). Deretter følger psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser med nær 9 prosent, herav utgjør undergruppen nevroser og atferdsforstyrrelser nær 8 prosent (her inngår hyperkinetiske forstyrrelser som ADHD, autisme og Aspergers syndrom). Om lag 3 prosent hadde en diagnose innenfor hovedgruppen sykdommer i nervesystemet.

På grunn av mangelfulle diagnosedata, samt noe usikkerhet knyttet til oppdateringen av diagnoseinformasjonen publiseres ikke diagnosetall for antall mottakere av grunnstønad. For nye tilfeller registreres diagnosen i saksbehandlingssystemet fra 2014.

Fakta

Grunnstønad kan tilstås på grunn av ekstrautgifter til:
a. drift av tekniske hjelpemidler
b. transport.
c. førerhund
d. drift av teksttelefon og i særlige tilfeller vanlig telefon.
e. bruk av proteser, støttebandasjer og lignende.
f. fordyret kosthold på grunn av spesialdiett.
g. slitasje på klær, sengetøy, sko og støvler
h. servicehund

 

Kontaktinfo statistikk: nav.statistikk@nav.no Andre henvendelser: Kontakt pressevakten i Arbeids- og velferdsdirektoratet på telefon 4000 3144 (mottar ikke SMS). Telefonen er betjent til kl. 21 hverdager, kl. 12-19 lørdager og kl. 12-21 søndager. Du kan også sende e-post til presse@nav.no