Nedgang i sykefraværet

Sesong- og influensajusterte tall viser at sykefraværet for 2. kvartal 2018 var 6,2 prosent. Det er en nedgang på 2 prosent sammenlignet med forrige kvartal.

For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det korrigert for sesongvariasjoner som skyldes blant annet influensa og bevegelige helligdager.  

Sammenlignet med 1. kvartal i år, gikk det legemeldte sykefraværet ned med 1,6 prosent og er nå på 5,3 prosent. Det egenmeldte sykefraværet gikk ned med 4,5 prosent, og er nå på 0,9 prosent Det totale sykefraværet for 1. kvartal 2018 er dermed 6,2 prosent. Nedgangen var lik for menn og kvinner.

Heretter omtaler vi kun det legemeldte sykefraværet. Tallene under er sammenlignet med samme kvartal året før og er ikke sesongjustert.

Det legemeldte sykefraværet var 5,0 prosent i 2. kvartal 2018. Sammenlignet med samme kvartal i fjor er det en nedgang på 4,1 prosent.  Nedgangen var 4,5 prosent for kvinner og 3,6 prosent for menn. Det legemeldte sykefraværet er 6,5 prosent for kvinner og 3,7 prosent for menn.

Årsaken til nedgangen i det legemeldte sykefraværet kan være at påsken falt i andre kvartal i fjor og i første kvartal i år. Påsken påvirker nivået på avtalte dagsverk, det vil si at sykefraværsprosenten blir noe høyere i et kvartal med påske enn et kvartal uten.

Helse- og sosialtjenester har det høyeste sykefraværet

Ser vi på næringer, er sykefraværet klart høyest innen helse- og sosialtjenester, som sysselsetter 36 prosent av kvinnelige arbeidstakere og 9 prosent av mannlige. For kvinner i denne næringen er sykefraværet på 8 prosent og for menn 4,4 prosent.

–        Snittet på det legemeldte sykefraværet i helse- og sosialtjenester er 7,3 prosent, som er nesten 50 prosent høyere enn landsgjennomsnittet, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng.

Helsearbeidere i kommunal sektor har høyest fravær

Det er store forskjeller i det legemeldte sykefraværet blant ulike yrkesgrupper innenfor helse- og sosialtjenester. Leger har det laveste sykefraværet på 3,1 prosent. For sykepleiere ligger sykefraværet på 7,7 prosent og for pleiemedarbeidere er sykefraværet på 8,1 prosent.

–        Ettersom helse- og sosialtjenester sysselsetter hver femte arbeidstaker, ville det gitt utslag på landsgjennomsnittet hvis disse to yrkesgruppene hadde klart å redusere sykefraværet, sier Sigrun Vågeng. 

Hvis vi sammenligner de samme yrkesgruppene i privat og kommunal sektor, ser vi at kommunalt ansatte sykepleiere og pleiemedarbeidere har et vesentlig høyere sykefravær (8,5 prosent) enn i privat sektor (7 %).

–        Det er flere eldre arbeidstakere i offentlig enn i privat sektor. Det drar sykefraværet opp, men forskjellene er tydelige også hvis vi korrigerer for alder, sier Vågeng. 

Sykefraværet er fortsatt klart høyest i kommunal forvaltning (6,7 %) deretter følger statlig forvaltning (4,7 %) og privat sektor (4,5 %).

Oslo har landets laveste sykefravær

Oslo er fylket med det laveste sykefraværet på 4,1 prosent, fulgt av Rogaland med 4,4 prosent og Sogn og Fjordane med 4,5 prosent. Nordland har landets høyeste sykefravær med 5,8 prosent, deretter følger Troms og Finnmark med 5,7 prosent.

Stabilt nivå på delvis sykmeldte

Andelen graderte (delvis) sykmeldte har vært stabil på 27 prosent i 2. kvartal de siste årene.

Det er store forskjeller mellom fylkene. Oslo har færrest graderte tilfeller med 23,6 prosent, mens Hedmark har størst andel graderte sykmeldinger med 31,2 prosent.

Gradering av sykmeldinger har lenge vært et viktig tiltak for å redusere sykefraværet i Norge, og ifølge IA-avtalen er det ønskelig å legge til rette for økt og bedre bruk av graderte sykmeldinger.

For mer informasjon, kontakt pressevakten hos NAV på telefon 400 03 144.