Forskere fra Uni Research Helse og Uni Research Rokkansenteret har gjennomført en forskningsbasert effektevaluering av tiltaket Individuell jobbstøtte (IPS). Evalueringen er utført på oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet.

Til tross for at flertallet av mennesker med alvorlige psykiske lidelser ønsker å jobbe, er arbeidsdeltakelsen i denne gruppen lav sett ut fra den generelt høye sysselsettingsraten i Norge. Individuell jobbstøtte – på engelsk Individual placement and support - er en oppfølgingsmetodikk som har vist god effekt på arbeidsdeltakelse i internasjonale studier. Tiltaket omfatter tett, individuell oppfølging, integrering av helse- og arbeidsrehabilitering og bruk av vanlige arbeidsplasser som treningsarena. Det eneste inntakskriteriet er at brukeren har et ønske om å jobbe. Utgangspunktet er at alle som ønsker det, skal kunne delta i arbeidslivet.

Denne evalueringen er den første som måler effekten av IPS på personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser i Norge. Den er også en av de aller største IPS-studiene som er gjennomført i internasjonal sammenheng så langt. Forskerne har fulgt etableringen av IPS i seks fylker fra 2013. Evalueringen er gjennomført som en randomisert og kontrollert multisenterstudie (RCT), hvor I alt 410 deltakere er inkludert og tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene gruppen har fått tilbud om IPS, mens den andre har fått ordinær oppfølging av høy kvalitet. På denne måten har forskerne kunnet sammenligne effekten av IPS med det eksisterende tilbudet om jobbstøtte til mennesker med moderate til alvorlige psykiske lidelser. Utfallsmålet var økt grad av sysselsetting, men forskerne har også undersøkt endringer i psykisk helse, funksjonsnivå og livskvalitet.

Evalueringen viser en tydelig og statistisk sikker effekt i favør av IPS. Gruppen som fikk tilbud om IPS, har høyere arbeidsdeltakelse enn gruppen som fikk andre arbeidsmarkedstiltak. Etter 18 måneder var 37 prosent av IPS-deltakerne i jobb, sammenlignet med 27 prosent i kontrollgruppen. Effektevalueringen viste også en tydelig økning i sysselsetting som følge av IPS. Videre fant forskerne at effekten av IPS ikke er forskjellig for de som har moderate og de som har alvorlige psykiske lidelser. Forskerne finner også at IPS bidrar til bedre livskvalitet og selvopplevd helse. Deltakerne som fikk IPS, hadde også i større grad tro på at arbeid er bra for helsen. På bakgrunn av disse positive resultatene anbefaler forskerne videreføring av IPS.

Rapporten inneholder også en kost-nytte analyse, som viser at deltakere må oppnå et svært høyt lønnsnivå dersom effekten skal bære driftskostnadene for tiltaket. Forskerne konkluderer likevel med at tiltaket kan gi samfunnsøkonomisk gevinst dersom effekten på sysselsettingen varer ved over tid.

Les hele rapporten Effektevaluering av Individuell jobbstøtte (pdf)