Forskere fra SINTEF og Nasjonalt kompetansesenter for rehabilitering (ARR) har intervjuet NAV-veiledere, brukere, leger og tiltaksbedrifter for å få et mest mulig helhetlig bilde av hvordan arbeidsavklaringspenger (AAP) fungerer som ordning og ytelse. Ifølge forskningsrapporten fungerer AAP godt for en stor andel av mottakerne, men ikke for alle. Den største svakheten er at NAV mangler ressurser til den tette oppfølgingen som var intensjonen da AAP ble innført i 2010.

Forskerne mener at AAP har blitt for stor og vid ordning som trolig inkluderer flere enn den burde, og det er særlig de unge de er bekymret for. Unge kan få innvilget AAP uten at det foreligger et alvorlig helseproblem, og ifølge rapporten havner disse ofte i passive trygdeløp, ettersom NAV-kontorene mangler ressurser til den nødvendige oppfølgingen. Forskerne mener videre at unge uten alvorlig sykdom ikke bør være AAP-mottakere, og de anbefaler NAV å praktisere inngangsvilkårene for ytelsen strengere. Unge som sliter med mestringsproblemer og sosiale forhold, ville ifølge rapporten være bedre tjent med oppfølging fra kommunale tjenester.

Les sammendraget eller hele rapporten Hvordan fungerer arbeidsavklaringspenger som ytelse og ordning? (PDF)