Uførereformen ble innført 1. januar 2015. Hensikt var å gjøre det lettere for mottakere av uføretrygd å kombinere ytelsen med arbeid. Blant annet måtte uføre tidligere vente ett år etter innvilgelse av ytelsen før de kunne ta lønnet arbeid. Dette venteåret er nå fjernet. I tillegg er det ikke lenger slik at NAV vil revurdere uføregraden dersom en jobber mye. Samtidig ble inntektsgrensen senket til 0,4 G, og uføretrygd blir heretter skattlagt som inntekt. På den måten skulle de økonomiske konsekvensene av å jobbe ved siden av trygd bli mer oversiktlige.

Rapporten presenterer resultatene av analyser Fafo-forskerne har gjort av data fra de første seks månedene etter at reformen ble innført. Datagrunnlaget består SSBs arbeidskraftundersøkelse (AKU), påkoblet informasjon fra NAVs registre over mottakere av uføretrygd. I tillegg baserer forskerne seg på to brukerundersøkelser gjennomført av NAV året før reformen ble innført, som skulle fange opp kunnskapen om de forestående regelendringene blant uførepensjonistene.  

Forskerne har undersøkt om de finner synlige effekter av reformen på sysselsettingen blant uføretrygdede, samt om regelendringene har påvirket de uføres ønske om arbeid. Ifølge analysene har de nye reglene ikke påvirket sysselsettingen blant de som er helt uføre, eller blant delvis uføre menn. Når det gjelder kvinner med gradert uføreytelse, finner forskerne en negativ effekt på sysselsettingen. Dermed konkluderer de med at insentivene som ligger i reformen, ikke har påvirket sysselsettingen blant uføretrygdede det første halvåret etter regelendringene.

Forskerne understreker at reformen likevel kan ha effekt på yrkesdeltakelsen til enkelte mottakere av ytelsen, og at det kan ta mer enn et halvt år før gruppens atferd endres. I tillegg viser NAVs egne brukerundersøkelser at kun én av tre uføre oppga at de hadde god eller svært god kjennskap til hvordan regelendringene ville berøre dem rett før reformen ble innført.

Når det gjelder den manglende effekten så langt, viser forskerne til at det er flere faktorer som påvirker uføres yrkesatferd. Mange i gruppen har varige helseutfordringer som begrenser muligheten til å delta i arbeidslivet. Videre peker forskerne på at det kan ta tid før uføretrygdede som blir berørt av reformen og ønsker arbeid, faktisk finner en jobb, og at insentivene muligens burde ha vært kombinert med konkrete tiltak og virkemidler rettet mot arbeidsgivere som vil ansette dem.

Les hele rapporten Uførereformen - konsekvenser for yrkesaktiviteten (pdf).