Forskere fra IRIS samfunnsforskning har gjennomført en undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med inkludering av unge, og av hvordan NAV kan bidra til å senke arbeidsgivernes terskel for å inkludere. Studien vektlegger arbeidsgiverperspektivet, og aspekter som arbeidsorganisering, vilkår og miljø er tatt med i betraktningen. Forskerne har hatt som mål at prosjektet skal munne ut i kunnskap om hva som er gode grep for inkludering, kunnskap som kan komme både arbeidsgivere og NAV til nytte i inkluderingsarbeidet.

Prosjektet er basert på en intervjuundersøkelse i 16 bedrifter fra seks fylker. Av disse var ti virksomheter utpekt av NAV som gode på inkludering. De øvrige ble rekruttert via andre kanaler. I alt er det gjennomført intervjuer med 21 personer. Forskerne har også gått gjennom tidligere forskning og relevante teoretiske perspektiver, som danner et rammeverk for analysene.

Samtlige bedrifter i utvalget har erfaring med å rekruttere unge arbeidstakere, men deres kunnskaper om og holdninger til inkluderingsarbeid varierer ut fra verdisyn og erfaringene de har gjort seg. Forskerne finner at få, men dårlige erfaringer med unge, og en oppfatning av at utenforskap har individuelle årsaker, henger sammen med lite eller ingen inkludering av unge. Motsatt finner de at en åpen, positiv og inkluderende holdning, basert på strukturelle forståelser av utenforskap, bidrar til inkludering av unge som står utenfor.

Ifølge rapporten kan underliggende verdier og holdninger gi manglende vilje til å bruke tid og ressurser på inkludering, blant annet fordi en ikke ser de langsiktige gevinstene ved å rekruttere unge som står utenfor. Andre barrierer for inkludering er antatt ressursbruk, manglende mulighet til å tilby stillinger på sikt, den teknologiske utviklingen og bortfall av ufaglærte stillinger.

Forskerne finner at bedriftene selv er med på å skape handlingsrommet for inkludering. Ifølge undersøkelsen har de bedriftene som NAV anerkjenner som gode på inkludering av unge, i stor grad etablert gode relasjoner med støtteapparatet. De har faste kontaktpersoner med innsikt i organisering og oppgaver, egne metoder i inkluderingsarbeidet, som gjerne er utviklet i samarbeid med NAV, og de vet hvordan virkemidlene kan brukes. Denne delen av utvalget opplever at samarbeidet fungerer bedre enn bedriftene som er rekruttert via andre kanaler. Gode grep i inkluderingsarbeidet er et tett og aktivt samarbeid, faste kontaktpersoner, strukturert arbeid i bedriften og arbeid med egne verdier og kultur for inkludering.

Les hele rapporten Unge – ressurs eller risiko? Bedrifters syn på unges inntreden i arbeidslivet, handlingsrom for inkludering og NAVs rolle