Unge som trenger bistand for å komme i jobb, er en prioritert brukergruppe for NAV. Fire av ti unge under 30 år med nedsatt arbeidsevne går på ulike arbeidsrettede tiltak. De vanligste tiltakene er arbeidstrening og opplæring – korte, yrkesrettede kurs som arrangeres i regi av NAV, eller støtte til å ta vanlig utdanning. Det finnes imidlertid lite sikker kunnskap om hvilke tiltak som er best egnet til å få unge med nedsatt arbeidsevne inn i det ordinære arbeidslivet.

I denne rapporten presenterer NIFU-forskerne Kari Vea Salvanes og Rune Borgan Reiling funn fra en analyse av langsiktige effekter av utdanning som arbeidsmarkedstiltak for unge med nedsatt arbeidsevne, sammenlignet med andre tiltak. Hovedkonklusjonen er at unge som får støtte til å ta vanlig utdanning som tiltak, verken øker eller minker jobbsjansene sine på lang sikt.

Les hele rapporten "Utdanning som arbeidsrettet tiltak for ungdom med redusert arbeidsevne" (pdf).

En utfordring når en skal undersøke effekter av arbeidsmarkedstiltak, er at unge med nedsatt arbeidsevne selv er med på å bestemme hvilke tiltak de skal få, i samarbeid med saksbehandleren i NAV. Det er med andre ord ikke tilfeldig hvem som får støtte til å ta vanlig utdanning, og hvem som får tilbud om andre arbeidsrettede tiltak. For å ta høyde for seleksjonsproblemer, har forskerne benyttet såkalte kvasi-eksperimentelle metoder. De har utnyttet en endring i regelverket fra 1. januar 2004, da aldersgrensen for støtte til ordinær utdanning som arbeidsmarkedstiltak ble hevet fra 22 til 26 år. Ved hjelp av en såkalt forskjell-i-forskjell metode sammenligner de utfallet for de som ble registrert som yrkeshemmet i perioden januar–juni 2004 (og kun vurdert under det nye regelverket) med de som ble registrert i juli–desember 2003 (og primært vurdert under gammelt regelverk) relativt til tilsvarende forskjell for de som er registrert i januar–juni versus juli-desember i år hvor det ikke var noen regelendring.

Etter endringen i regelverket fikk færre under 26 år støtte til utdanning, og ifølge rapporten ble de i hovedsak tildelt tiltak i skjermet eller ordinær bedrift. Forskerne finner at en noe lavere andel av gruppen var i arbeid fem år etter at de ble registrert som yrkeshemmede, men at den negative effekten var forsvunnet etter ni år. Ut fra denne undersøkelsen er det dermed lite som tyder på at skiftet fra utdanning til andre tiltak førte til at gruppen gjorde det dårligere på arbeidsmarkedet på lang sikt. Samtidig er det heller ingenting som tyder på at de har gjort det bedre.