Servicehunder er hunder som er trent opp til å hjelpe mennesker med nedsatt funksjonsevne. Hjelpen kan bestå i å åpne dører eller kjøleskap, hente telefonen og legge inn i vaskemaskinen, og hundene blir spesialtrent til hver enkelt bruker. Mens servicehunder har vært i bruk i lengre tid i Nederland, Sverige, Storbritannia og USA, er det et relativt nytt hjelpemiddel i Norge. Derfor har det vært ønskelig å undersøke hvorvidt bruk av servicehunder som hjelpemiddel er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Arbeids- og velferdsdirektoratet har tidligere fått gjennomført en kartlegging og vurdering av erfaringer fra to servicehund-prosjekter i regi av Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund. Konklusjonen var at brukerne fikk høyere livskvalitet takket være servicehundene, men at det var vanskelig å dokumentere redusert behov for pleie- og omsorgstjenester eller annen støtte. Dermed ble det satt i gang et statlig servicehund-prosjekt for å få mer kunnskap om den samfunnsøkonomiske nytten. Totalt åtte brukere deltok i det nye prosjektet, og fikk utlevert servicehund i 2013 eller 2014. Prosjektperioden var på to år.

Oslo Economics fikk i oppdrag å gjennomføre en vurdering av det statlige servicehund-prosjektet etter et samfunnsøkonomisk rammeverk høsten 2016. Vurderingen er basert på analyser av innhentede data i prosjektet, supplert med intervjuer med nøkkelpersoner. Det er også gjennomført en begrenset kartlegging av opptreningskostnadene ved utvalgte hundeskoler i Sverige og Nederland.

Konklusjonen er at servicehunder kan gi en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst, dersom noen kriterier er oppfylt: En grundig vurdering av aktuelle brukeres funksjonsnivå, livssituasjon og miljø må til, ettersom ikke alle vil ha nytte av en slik ordning. I tillegg kreves kvalitet i alle ledd av hundetreningen, fra avl til opplæring og oppfølging. I tillegg er god kommunikasjon mellom kommune og bruker en forutsetning for suksess.

Les rapporten fra Oslo Economics her