Surrogatiavtaler er ikke tillatt etter norsk rett, og en slik avtale kan ikke legges til grunn for etablering av farskap eller morskap i Norge. Surrogatmoren er etter norsk rett barnets mor, jf barneloven § 2. Dersom hun er gift, er det ektefellen som er far til barnet, jf barneloven § 3.

Overføring av morskap kan kun skje i form av adopsjon. Farskap kan imidlertid fastsettes etter norske regler dersom den som er oppgitt som far, er bosatt i Norge, jf barneloven § 81.

Surrogatmor er ugift

I tilfeller hvor barnets mor (surrogatmor) er ugift, kan farskap fastsettes ved erklæring på norsk utenriksstasjon dersom surrogatmoren oppgir den mannen som er bosatt i Norge, som far til barnet. Det er ikke tilstrekkelig at mannen fremlegger surrogatiavtalen som bevis for at han er oppgitt som far.

Surrogatmor er gift

I tilfeller hvor barnets mor (surrogatmor) er gift, vil hennes ektefelle være barnets far i henhold til norsk rett. Farskapet kan endres etter barneloven § 7 dersom surrogatmoren oppgir den mannen som er bosatt i Norge, som far til barnet, og han erklærer farskapet. Erklæringen om farskap må deretter godtas av surrogatmoren og av hennes ektefelle. Det må også avgis prøver for DNA-analyse av barnet og mannen som har erkjent farskapet. Det er NAV som fatter vedtak etter barneloven § 7. Erklæringen om farskap og godkjennelsene vil derfor bli oversendt fra utenriksstasjonen til NAV-kontoret der mannen er bosatt. Det samme gjelder prøveresultatet fra Folkehelseinstituttet.  

Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementet har i brev til Utenriksdepartementet gjort rede for gjeldende rett og hvordan disse sakene skal håndteres ved de aktuelle utenriksstasjonene. Alle nødvendige skjemaer skal fylles ut av utenriksstasjonen ved personlig fremmøte der.